Alois Alzheimer
| Alois Alzheimer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. juni 1864[1][2][3][4] Marktbreit (Kongeriket Bayern)[5] | ||
| Død | 19. des. 1915[1][2][3][4] (51 år) Wrocław (Kongeriket Preussen)[6] | ||
| Beskjeftigelse | Psykiater, neuropatholog, hjerneforsker, universitetslærer, nevrolog, lege | ||
| Utdannet ved | Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg Eberhard-Karls-Universität Tübingen Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Bayern[7] | ||
| Gravlagt | Alter jüdischer Friedhof Rat-Beil-Straße | ||
| Medlem av | Schlesische Gesellschaft für vaterländische Kultur (1913–) Corps Franconia Würzburg | ||
| Spesialitet | nevropatologi, nevrologi, psykiatri | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Wrocław Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
| Fagfelt | Psykiatri, neuropatologi | ||
| Kjent for | Alzheimers sykdom | ||
| Signatur | |||
 | |||
Alois Alzheimer på Commons | |||
Alois Alzheimer (egentlig døpt «Aloysius»,[trenger referanse] født 14. juni 1864 i Marktbreit i Unterfranken i Tyskland, død 19. desember 1915 i Breslau) var en tysk lege, psykiater, nevrolog og nevropatolog, som først identifiserte symptomene og de histologiske funnene ved det som nå kalles Alzheimers sykdom. Han observerte sykdommen hos en pasient i 1901. Da hun døde i 1906 undersøkte Alzheimer hennes hjerne og fant særegne forandringer som han foreleste over i 1906.
Liv og virke
Bakgrunn
Alois Alzheimer ble født i småbyen Marktbreit i Bayern, hvor hans far var notarius publicus. Alois var hans eldste sønn av farens ekteskap med Barbara Theresia Busch, en søster av hans i 1862 avdøde første hustru, Eva-Maria Busch.
Han studerte ved universitetene i Aschaffenburg, Tübingen, Berlin og Würzburg, hvor han ble ferdig lege i 1887.
Karriere
I det følgende året brukte han fire måneder på å hjelpe mentalt syke kvinner, før han ble ansatt ved mentalanstalten i Frankfurt am Main, Städtische Anstalt für Irre und Epileptische. Emil Sioli var leder av asylet (1852–1922).
En annen psykiater/nevrolog og nevropatolog, Franz Nissl (1860–1919), begynte å arbeide i det samme asylet som Alzheimer, og det førte til et fruktbart samarbeid. Nissl introduserte Alzheimer for sin metode for sølvfarving av nerveceller som gjorde det mulig å se hjernens mikroanatomi i mye større detalj enn hva som hadde vært mulig tidligere. Alzheimer var en av grunnleggerne av det vitenskapelige tidsskriftet Zeitschrift für die gesamte Neurologie und Psychiatrie.
Etter at Alzheimers kone døde i 1901, flyttet Alzheimer til Heidelberg der han forsket videre under Emil Kraepelins ledelse. Da Kraepelin i 1904 ble professor ved den helt nye psykiatriske klinikken i München, tok han med seg Alzheimer dit som overlege. Under Alzheimers ledelse ble det nevropatologiske laboratoriet der et verdensledende forskningssentrum. Sammen med Alzheimer arbeidet slike berømtheter som Alfons Maria Jakob, Hans Gerhard Creutzfeldt og Frederic Lewy.
Alois Alzheimer ble syk mens han var på vei til Breslau i Schlesien (nåværende Wroclaw i Polen) i 1912. Han skulle da tiltre professoratet i psykiatri der. Sannsynligvis hadde han en infeksjon med streptokokker og i etterforløpet av den revmatisk feber med påfølgende skader på hjerteklaffene og nyreskader.
Han døde tre år senere, kun 51 år gammel, av hjertesvikt og nyresvikt.
Skrifter
- «Über eine eigenartige Erkrankung der Hirnrinde». I: Allgemeine Zeitschrift für Psychiatrie. Band 64 (1907), s. 146–148
- Der Krieg und die Nerven. Preuß & Jünger, Breslau 1915
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0003253[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Aloïs Alzheimer, BNF-ID 124428192[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id alzheimer-alois[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 29. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
- (de) Georg Stertz: «Alzheimer, Alois.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 236 (digitalisering).
- Konrad und Ulrike Maurer: Alzheimer – Das Leben eines Arztes und die Karriere einer Krankheit; Piper, München 1998, ISBN 3-492-04061-6; Piper Taschenbuch 2000, ISBN 3-492-23220-5.
- Anne Eckert: Alois Alzheimer und die Alzheimer Krankheit. Pharmazie in unserer Zeit 31(4), S. 356–360 (2002), ISSN 0048-3664
- Michael Jürgs: Alzheimer. Spurensuche im Niemandsland. List Taschenbuch, München 2001, ISBN 3-548-60019-0; 1999, ISBN 3-471-79389-5.
- German E. Berrios: The history of 'Alzheimer's disease'. url=https://web.archive.org/web/20150527040224/http://genome.wellcome.ac.uk/doc_WTD020951.html | wayback=20071217100356
Eksterne lenker
- (de) Verk av og om Alois Alzheimer i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Biographie bei der International Brain Research Organisation kostenlos (GPL), auf Englisch
- Kalenderblatt zu Alois Alzheimer auf den Seiten von Deutschlandradio Kultur
- Alois Alzheimer, Neuere Arbeiten über die Dementia senilis und die auf atheromatöser Gefässerkrankung basierenden Gehirnkrankheiten, in: Monatsschrift für Psychiatrie und Neurologie 1898 3. pp. 101–115
- „Reise in die Nacht“, Artikel von Michael Jürgs in NZZ Folio, Dezember 2001
- GenWiki (genealogischer Wiki-Server): Alois Alzheimer
- Sternbiografie zu seinem 130. Geburtstag
Portal: Tyskland
