Antonio Dugnani
| Antonio Dugnani | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. juni 1748[1] Milano | ||
| Død | 19. okt. 1818 (70 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1771–) | ||
| Embete |
| ||
Antonio Dugnani på Commons | |||
Antonio Dugnani (født 8. juni 1748 i Milano i Italia, død 19. oktober 1818 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var nuntius i Frankrike 1785–1791, og senere tilknyttet Den romerske kurie, blant annet som prefekt for Kongregasjonen for troens utbredelse.
Han ble kreert til kardinal den 21. februar 1796 av pave Pius VI.
Han deltok ved konklavet 1799-1800 som valgte kardinal Chiaramonti til pave Pius VII.
I 1808 var han blant de mange kardinaler som Napoleon deporterte fra Roma. Han ble først sendt til Milano, og til Paris året etter. Han klarte å utebli fra bryllupet mellom Napoléon Bonaparte og Maria-Louise av Østerrike uten å bli straffet for det. Han hevdet at han var indisponert (det er ukjent om insdisposisjonen var ekte eller innbilt) og ble unnskyldt.[trenger referanse] Han var dermed blant de "røde kardinaler".
Etter Napoleons fall i 1814 var han i stand til å vende tilbake til Roma.
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Giovanni Francesco Albani (1720-1803) *1760
- Kardinal Carlo Rezzonico den yngre (1724-1799) *1773
- Kardinal Antonio Dugnani (1748-1818) *1785[2]
Referanser
Eksterne lenker
- Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church
