C-reaktivt protein

C-reaktivt protein, oftest kalt CRP, er en blodprøve som særlig brukes ved diagnostikk av infeksjoner. Nivået av CRP stiger når en betennelsesreaksjon begynner i kroppen.[1] Blod til analyse kan tas ved et stikk i fingeren og kan analyseres raskt, noe som gjør prøven anvendelig og mye brukt både i allmennpraksis og i sykehus.

Betegnelse

C-reaktivt protein går også under det folkelige navnet «hurtigsenkning» (se senkning). Det er et plasmaprotein og akuttfaseprotein som lages i levercellene. Navnet har sin opprinnelse i dets evne til å binde seg til C-polysakkarider på kapselen til pneumokokker.

Prøvetaking

Nivået av CRP måles i serum som man henter ut ved en blodprøve. Prøven krever ingen pasientforberedelser, og man kan produsere prøvesvar relativt raskt.

Referanseområde

Referanseområdet ligger under 5mg/L eller under 10mg/L, avhengig av analysemetoden til laboratoriet. Som regel vil friske personer ikke kunne ha målbare verdier, med mindre man da tar i bruk metoder for mikroCRP.

Bruk

Nivået av CRP øker ved mange typer betennelsesreaksjoner, både ved infeksjoner, autoimmune sykdommer og etter skader.[1] Ved infeksjoner tar det bortimot et halvt døgn før den blir målbar. Under tilhelingsprosessen synker nivået av CRP på relativt kort tid (t½ ~12–24 timer i blod).

Nivået øker mer under bakterielle infeksjoner enn virale, og kan således også brukes til å skille mellom bakterieinfeksjon og virusinfeksjon. Ved bakterieinfeksjoner kan CRP øke til over 100 mg/L, ved virusinfeksjoner er verdien oftest under 50 mg/L.[1] Dette skillet mellom bakterier og virus er ofte nyttig fordi antibiotika (for eksempel penicillin) ikke har noen virkning ved virusinfeksjoner, men ofte kan være svært nyttig ved bakterieinfeksjoner.[2]

Referanser

  1. ^ a b c Stokke, Oddvar og Hagve, Tor-Arne, red. (2010). Undersøkelser ved sykdom (norsk). Oslo: Gyldendal. ISBN 978-82-05-32366-7. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
  2. ^ «CRP». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 10. juni 2010. Besøkt 25. august 2007. 

Eksterne lenker

  • v
  • d
  • r
Helsemessige forbehold
Helsenotis
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.