COBOL

Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.
COBOL
Tilblivelse28. mai 1959
ParadigmeMulti-paradigme: Prosedyrisk programmering, objektorientert programmering, imperativ programmering
Utviklet avISO, CODASYL, American National Standards Institute
Siste versjon(er)2019
Typetildeling svak, statisk
Filendelse(r).cbl, .cob, .cpy
Påvirket av
FLOW-MATIC, COMTRAN, FACT

COBOL (akronym for common business-oriented language) er et programmeringsspråk som har vært i utstrakt bruk for koding av økonomiske og administrative transaksjonssystemer. Det ble konstruert i 1959 initiert av amerikanske forsvarsmyndigheter. COBOL brukes fortsatt i mange eksisterende systemer fordi disse ofte er store, godt uttestet og ikke er utsatt for sterke endringskrav. COBOL og systemene kodet i dette språket ble sterkt fokusert i forbindelse med år 2000-problemet.

Utbredelse

På slutten av 1990-tallet gjennomførte Gartner Group en studie som viste at av et estimert antall på 300 milliarder kodelinjer av eksisterende kode er åtti prosent, dvs. rundt 240 milliarder linjer, skrevet i COBOL. De fant også ut at mer enn halvparten av driftskritiske nye applikasjoner fortsatt programmeres i COBOL.

Syntaks

Filosofien bak COBOL er å kunne kode gjennom bruk av tilnærmet normalspråk. En kan alternativt bruke en mer kompakt notasjon. Her er et programeksempel:

       IDENTIFICATION DIVISION.
         PROGRAM-ID. HELLO-WORLD.
      *
       ENVIRONMENT DIVISION.
      *
       DATA DIVISION.
      *
       PROCEDURE DIVISION.
       PARA-1.
           DISPLAY "Hello, world.".
      *
           EXIT PROGRAM.
           END PROGRAM HELLO-WORLD.

COBOL har vært et forbilde for utviklingen av SQL, som er det vanligste spørrespråket til bruk mot databaser.[trenger referanse]

Eksterne lenker

  • (en) COBOL – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata


  • v
  • d
  • r
A# · ActionScript · Ada · Alef · ALGOL · ALGOL 58 · ALGOL 60 · ALGOL 68 · ALTRAN · APL · AppleScript · Argus · Assembler · Autokode · awk ·· BASIC · BCPL · BETA · BitC · BLISS · Bourne Shell ·· C++ · C-- · CHILL · C# · C shell · Caml · Ch · Cilk · Cilk++ · Cilk Plus · Clarion · Clipper · CLISP · Clojure · CLU · COBOL · COMAL · Common Lisp · Concurrent C · Concurrent Euclid · Concurrent Pascal · C shell ·· Delphi · Dylan · ECMAScript · Eiffel · Emacs Lisp · Erlang · Euclid · F* · F# · Forth · Fortran · GNU Common Lisp · GNU Pascal · Go · Haskell · HyperTalk · Incr Tcl · INTERCAL · Interlisp · Java · JavaScript · JRuby · LaTeX · Legoscript · LilyPond · Limbo · Lisp · LPC · Lua · Lynx · Mary · MATLAB · Mesa · ML · MML · Modula · Modula-2 · Modula-2+ · MUMPS · Objective-C · Objective-C++ · OCaml · OpenVera · O'Haskell · Pascal · Perl · PHP · Pike · PL/I · Plankalkül · PLEX · Prolog · Protel · Pure Data · Python ·· Ratfor · REXX · RTL/2 · Ruby · Rust · SAS · Scala · Scheme · Scratch · Simula · SML · Smalltalk · SNOBOL · Tcsh · Tcl · TECO · TOM · Turbo Basic · Turbo Pascal · Verilog · Visual Prolog · Turing · TypeScript · Vala · VHDL · Visual Basic
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Brockhaus Enzyklopädie · Encyclopædia Universalis · GND · LCCN · BNF · BNF (data) · BBC Things