De Havilland DH.34

Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.

De Havilland DH.34
de Havilland DH.34 (G-EBBT)
Informasjon
Rolle		Passasjerfly
Produsent		De Havilland Aircraft Co. Ltd.
Designet av		Geoffrey de Havilland
Første flyvning		26. mars 1922
Introdusert		1922
Utfaset		1926
Status		Pensjonert
Brukt av		Daimler Hire Instone Air Line
Produsert		1922
Antall produsert		12
Videreutviklet til		de Havilland DH.54 Highclere

de Havilland DH.34 var en enmotors britisk dobbeltdekker, passasjerfly bygget av de Havilland Aircraft Company på 1920-tallet. Tilsammen 12 eksemplarer ble bygget for Imperial Airways og dets forgjengere og var i bruk i flere år.

Konstruksjon og utviking

I 1921 hadde de Havilland fått tilstrekkelig erfaring med de Havilland DH.18 og innså at flyet måtte bli mer effektivt for å forbedre økonomien ved passjerflyving. De Havilland bygde en ti-passasjerers DH.29 endekker, samtidig med konstruksjonen av DH.32, en dobbeltdekker med tilsvarende størrelse og kapasitet som det til åtte passasjerer, DH.18, men med svakere motor, den mer økonomiske Rolls-Royce Eagle stempelmotor. På grunn av presserende behov for større kapasitet ble arbeidene med DH.29 og DH.32 lagt på is og dobbeltdekkeren DH.34 ble konstruert. Den fikk tilsvarende skrog som DH.29, men med plass til ti passasjerer.

DH.34 hadde et finérkledd skrog med førerkabin (for to piloter) plassert foran vingen og passasjerkabinen. Det var drevet av en Napier Lion motor med selvstarter, dermed unngikk en å måtte sveive propellen for å starte motoren.^[1] Uvanlig for konstruksjonen hadde flyet en reservemotor ombord, bak passasjerkabinen. Den uvanlige formen på kabindøreen tillot lasting og lossing av reservemotoren. En spesielt tilpasset luke på siden av kabinen kunne fjernes og slik at propellen kunne lastes ombord og stikke ut på siden av skroget. Reservemotorer ble ikke transportert rutinemessig. (DH.34s kapasitet var for lav til både passasjerer og reservemotor, men dette arrangementet ble brukt for raskt å transportere en reservemotor til fly med motorproblemer.

To DH.34 ble bestilt av Daimler Airway som del av en batch på ni fly med første prototype (registrert G-EBBQ) som fløy første gang 26. mars 1922.^[1] Stallhastigheten på 101km/t ble sett på som for høy og fikk skylden for et fatalt havari i 1923. Øvre vingepar ble forlenget fra 15,65 m til 16,56 m.^[1]

Flyet i bruk

DH.34 ble tatt i bruk av Daimler 2. april 1922 på Croydon-Paris service.^[2] Daimler opererte til sammen seks DH.34, fire var leiet fra fra Air Ministry av Instone Airline som operere ytterligere fire alle leiet. Et fly ble bygget på bestilling fra Soviet-selskapet Dobrolyot.^[1]

Da Imperial Airways ble dannet 1. april 1924 ved sammenslåing av Daimler Airway, Instone Air Line, Handley Page Transport og British Marine Air Navigation Company, arvet det DH.34 som var i bruk frem til mars 1926.^[1]

DH.34 ble i utstrakt grad brukt for flyninger over den engelske kanal hvor flyene fløy 8 000 timer i de første ni måneders drift,^[2] og det andre flyet fløy 160 000 km uten overhaling.^[2] Seks DH.34 ble tapt i ulykker i løpet av fire driftsår, flere av dem var fatale.^[2]

Brukere

• Dobrolyot

• Daimler Airways
• Imperial Airways
• Instone Arline

Ulykker og hendelser

• Den 13. august 1923 landet G-EBBW fra Instone Airline på Marden Airfield på grunn av et brukket oljerør. Flyet ble reparert og returnert til Croydon.^[3]
• Den 14. september 1923 havarerte G-EBBS fra Daimler Airway ved Ivinghoe Beacon, Buckinghamshire under flyvning fr Croydon til Manchester, Lancashire.
• Den 24. desember 1924 havarerte G-EBBX fra Imperial Airways og kom i brann kort tid etter take-off fra Croydon. Piloten og alle syv ombord omkom.^[4]

Spesifikasjoner (DH.34)

Referanser

Eksterne lenker

• (en) De Havilland DH.34 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• "The D.H. Type 34 Commercial Biplane" FLIGHT, 5 January 1922, 3-View Drawing