En verdensomseiling under havet

For filmen fra 1954, se En verdensomseiling under havet (film)
En verdensomseiling under havet
orig. Vingt mille lieues sous les mers
Forfatter(e)Jules Verne
SpråkFransk
Tilblivelse1869
Sjangerroman
Utgitt20. mars 1869
Originalutgave1870
Illustratør(er)Alphonse de Neuville, Édouard Riou, Henri Théophile Hildibrand

En verdensomseiling under havet på Commons

En verdensomseiling under havet (originaltittel: Vingt mille lieues sous les mers) er en eventyrroman fra 1870 av Jules Verne. Den handler om tre menn som havner i undervannsbåten «Nautilus», styrt av kaptein Nemo. De reiser rundt hele verden og kommer ut for alle mulige eventyr på havets bunn før de ender i Moskstraumen.

Romanen er filmatisert av Walt Disney og gitt ut som tegneserie i flere varianter.

Handling

Kaptein Nemo betrakter en blekksprut. Nautlius' motto er «Mobilis in mobile», bevegelig i det bevegelige.

Bokens forteller, professor Pierre Aronnax, redegjør i innledningen for oppdagelsen av et mystisk undervannsskjær. Dette diskuteres verden over, ettersom skjæret ikke bare oppfører seg en hval, men også synes å kunne forflytte seg rundt jorden med en enorm hastighet. I den internasjonale diskusjonen er det to teorier, en «urtidshypotese» om en fortidslevning av et kjempedyr, og en «modernitetshypotese» om en mekanisk ødeleggelsesmaskin.[1] Professor Aronnax, som har gitt ut en bok angående verdensdypenes hemmeligheter, mener at man har å gjøre med en kjempestor narhval. Denne narhvalen oppfattes som en trussel mot rederier og fartøy, og det utrustes et skip, «Abraham Lincoln» som er sendt ut for å finne og drepe hvalen. Vernes beskrivelse av «det fremmede» som trussel mot fremskrittet og verdenshandelen er preget av ironi og modernitetskritikk.[1]

Professor Aronnax og hans tjener Conseil følger med skipet Abraham Lincoln. Sammen med harpuneren Ned Land slynges de over bord under et møte med «narhvalen» De klarer å ta seg opp på dens «rygg», og finner at det egentlig er skroget på en ubåt.

Når de kommer ombord møter de den eksentriske kaptein Nemo; en bitter mann som «mener han har rett til å senke skip og hevne seg på menneskene som har forstøtt ham.»[2] Nemo er umåtelig rik, og har fått bygget skipet på en øde øy i Stillehavet.[3] Undervannsbåten er utstyrt med luksus og et bibliotek med 12 000 bøker som vitner om Nemos dannelse. Nemo behandler gjestene godt, og lar dem delta på undersjøiske jaktekspedisjoner og naturobservasjoner. På sin reise gjennom verdenshavene får de blant annet se Atlantis, kjempeblekkspruter og gå på jakt i Crespoøyas skoger. Gjestene tas også med til Sydpolen der kaptein Nemo stiger i land som første menneske noensinne, og de får se hvordan skipet finansieres, ved å samle skatter fra senkede skip.[1] De reisende blir noen ganger låst inne, og det skapes derved et inntrykk av at Nemo og Nautilus har andre, hemmelige fiender eller oppdrag.[1]

Nemos personlighet er preget av kontraster og splittelse. Han er både forstøtt, urettmessig undertrykt og et uovervinnelig universalgeni.[1] Han utvikler en overmenneske-tankegang som gir ham rett og plikt til å sette seg utenfor samfunnets normer.[1] Dette kommer særlig til uttrykk når Nemo mot slutten av boka angriper og senker uten direkte grunn et uidentifisert skip.[1]

Arronax og hans to ledsagere planlegger å flykte fra ubåten, og iverksetter flukten mens ubåten seiler gjennom Moskstraumen; de kommer til seg selv i ei hytte i Lofoten. Trass i alle eventyr ombord virker det som om kapten Nemo aldri vil sette sin fot på fastlandet igjen. Hans opprinnelse er fortsatt hyllet i mørke når boken slutter, og man får ikke nærmere beskjed før i etterfølgerboken Den hemmelighetsfulle øya.[1][3]

I ettertid

Ulike film- og TV-versjoner
  • 20,000 lieues sous les mers, fransk stumfilm. Den første filmatiseringen (1907)
  • En verdensomseiling under havet av Jules Verne, am. stumfilm (1916)
  • 20,000 Leagues Under the Sea (1952) – 2 episoder av TV-serien Tales of Tomorrow.
  • En verdensomseiling under havet, am. filmatisering fra 1954 produsert av Walt Disney, med Kirk Douglas i en av hovedrollene.
  • Captain Nemo and the Underwater City, britisk versjon fra 1969 som avviker en del fra Vernes versjon.
  • 20,000 Leagues Under the Sea, Rankin-Bass produksjon fra 1972.
  • Twenty Thousand Leagues Under The Sea, australsk tegnefilm fra 1973.
  • The Return of Captain Nemo, am. TV-film fra 1978 (denne oppfølgeren er ikke basert på noe av Jules Verne)
  • Det sorte hullet, am. film fra 1979 (en sci-fi-versjon som er meget løst basert på boka).
  • 20,000 Leagues Under the Sea, en australsk tegnefilm fra 1985 på 50 minutter.
  • 20,000 Leagues Under the Sea, en amerikansk-australsk TV-film fra 1997 (med Michael Caine).
  • 20,000 Leagues Under the Sea, en am. TV-film fra 1997 (Med Ben Cross som Nemo, og Richard Crenna som professor Aronnax).
  • Crayola Kids Adventures: 20,000 Leagues Under the Sea, en am. musikal-versjon fra 1997 som gikk direkte på video.
  • 30,000 Leagues Under the Sea, am. film fra 2007 (en mer moderne versjon av Jules Vernes bok. Lorenzo Lamas spiller en sentral rolle).

Nemo og Nautilus spiller en viktig rolle i Alan Moores tegneserieunivers The League of Extraordinary Gentlemen. Per Olov Enquist har skrevet romanen Kaptein Nemos bibliotek (1991). Nautilus opptrer også i Johan Mjønes' Kaptein Nemos testamente (2015), den tredje boka i trilogien om Leif og Paul.[4]

Referanser

  1. ^ a b c d e f g h Nils Henrik Smith. «Mobilis in mobile, kulturkritikk og andre fornektingsstrategiar i Jules Vernes 'En verdensomseiling under havet'». Vinduet; nr 2, 2008
  2. ^ Snorre Evensberget. Litterært leksikon. Stenersen, 2000. ISBN 82-7201-261-8
  3. ^ a b Jo Tenfjord. Fra bøkenes verden. Faktum forlag, 1997. ISBN 82-540-0252-5 (ebok)
  4. ^ Johan B. Mjønes Arkivert 16. april 2016 hos Wayback Machine., forfatterpresentasjon fra Aschehoug forlag

Eksterne lenker

  • (en) Twenty Thousand Leagues Under the Sea – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica · Encyclopædia Universalis · VIAF · GND · LCCN · BNF · BNF (data) · SUDOC · NLA · BNE