Freden i Karlowitz
De forente Nederlandene (megler)
Kongeriket England (megler)
Det osmanske riket
Det tysk-romerske riket
Den hellige liga:
Polen-Litauen
Republikken Venezia
Kirkestaten
Tsar-Russland (våpenhvile) Grev Kinsky
Greven av Oettingen
Grev Schlik
Carlo Ruzzi
Stanisław Małachowski
Prokopiy WosnitzinOsmantyrkisk (Republikken Venezia og Tyrkia).
Freden i Karlowitz (serbisk: Karlovci) var en fredsavtale signert den 26. januar 1699 i Sremski Karlovci (en by i dagens Serbia). Den avslutta den østerriksk-osmanske krigen (1683–1697) der osmanene ble slått i slaget ved Zenta. Det markerte slutten på den osmanske kontrollen i det meste av Sentral-Europa og starten på stagnasjonsfasen, samt at den etablerte Habsburgmonarkiet som den dominerende makten i Sentral- og Sørøst-Europa.
Etter en to måneder lang kongress mellom Det osmanske riket på den ene siden og Den hellige liga, en koalisjon av Det tysk-romerske riket, Det polsk-litauiske samveldet, Republikken Venezia og Peter I av Russland, ble en avtale signert 26. januar 1699. Habsburgmonarkiet fikk kontroll over Donau og erobret store deler av sentral-Ungarn (den osmanske provinsen Egir, provinsen Varad, det meste av provinsen Budin, den nordlige delen av provinsen Temeşvar), samt deler av provinsen Bosnia.[1]
Fyrstedømet Transilvania forble nominelt selvstendig, men var underlagt det direkte styret til østerrikske guvernører.
Venezia fikk det meste av Dalmatia i lag med Morea (Peloponneserhalvøya i Sør-Hellas). Polen fikk tilbake Podolia, mens osmanene fikk beholde Beograd.
Kart og bilder
 |  |  |
Se også
Referanser
- ^ «Freden i Karlowitz | Gyldendal - Den Store Danske». www.denstoredanske.dk (dansk). Besøkt 26. september 2017.
