Gemini 7

KallesignalGemini 7Mannskap2RampeLC 19Oppskyting4. desember 1965, 19:30:03.702 UTC, Cape CanaveralBærerakettTitan (bærerakett)Landing18. desember 1965, 14:05:04 UTC, 25°25.1′N 70°6.7′WReiselengde9,029,771 kmKommandomodul3,663 kgOppdragets lengde13 d 18 h 35 m 1 sKursApogeum328,2 kmPerege161,6 kmInklinasjon28,89Omløp206NavigasjonForrige oppdragGemini 5Neste oppdragGemini 6A

Gemini 7 var en bemannet romferd i NASA sitt Gemini-program. Det var den fjerde bemannede romferden i programmet, den 12. bemannede amerikanske romferden og den 20. bemannede romferd gjennom alle tider.

Mannskap

Mannskap^[1]

• Frank Borman, Command Pilot
• Jim Lovell , Pilot

Reservemannskap^[1]

• Ed White, Command Pilot
• Michael Collins, Pilot

Høydepunkter fra ferden

Gemini 7 sine primære mål var:

• Gemini 7 skulle opprinnelig fly etter Gemini 6, men problemer med oppskytingen gjorde at denne ble avlyst, og ferden ble gjort om til Gemini 6A.
• Gemini 7-mannskapet gjennomførte flest eksperimenter i Gemini-programmet, hele 20 stykker.
• Astronautene testet ut en nytt lettvekt-romdrakt, som viste seg å være særs ukomfortabel i den trange Gemini-kapselen.
• Møtet med Gemini 6A, fant sted 15. desember 1965. I formasjon fløy de to Gemini-kapselene rundt hverandre, og kom så nært som 30 cm fra hverandre, men uten å docke eller berøre. De to fartøyene holdt formasjon i 5 timer. Dermed var et av hovedmålene for Gemini-programmet, møte mellom romfartøy i jord-bane, oppnådd.
• Gemini 7 var den lengste amerikanske romferden helt frem til Skylab-ferdene på 1970-tallet. Det var det dobbelte av hva noen hadde vært i verdensrommet til da.

Trivia

• Gemini 7-astronautene veldig lite å fordrive tiden med, frem til møtet med Gemini 6A. Ferden blir beskrevet som en "tålmodighetsprøve".
• Borman leste boken Roughing It av Mark Twain og Lovell leste Drums along the Mohawk av Walter D. Edmonds.

Bilder

• 
  Oppskytingen av Gemini 7.
• 
  Møtet mellom Gemini 6A og Gemini 7
• 
  Gemini 7 sett fra Gemini 6A

Referanser