Gobiørkenen
Gobi eller Gobiørkenen (mongolsk: Говь, Gowj, kinesisk: 戈壁, pinyin: Gē bì) er et stort ørkenområde i det østre Sentral-Asia. Den er Asias største og en av verdens største ørkener. Omkring én tredjedel av ørkenen er steinørken, mens det resterende arealet er tørr steppe.
Gobi dekker deler av nordlige og nordvestlige Kina og sørlige Mongolia. Den ligger fysisk på det mongolske platå og strekker seg cirka 1 600 km fra sørvest til nordøst og cirka 480–965 km fra nord til sør.[1] Arealet utgjør omkring 1 295 000 km².[1] Høyden over havet varierer fra cirka 1 000 moh. i øst til cirka 1 500 moh. i vest.[1] Ørkenen er avgrenset av Altajfjellene og de mongolske gressteppene i nord, av sandørkenen Taklamakan i vest, av Hexikorridoren og Tibetplatået i sørvest og av den nordkinesiske slette i sørøst.
Den svenske forskeren Sven Hedin var med på å kartlegge Gobiørkenen to ganger, i 1897 og i 1900–1901. Gobi var da en av de få gjenværende hvite flekkene på verdenskartet.
Betegnelsen «gobi» er tvetydig, og benyttes verken i Kina eller i Mongolia for noe nærmere konkretisert eller avgrenset område. I stedet står det mongolske ordet «gobi» (kinesisk: gebi, ofte også gebi tan) for landskapsformen i de sentralasiatiske stein- og blokkørkenene. Dette til forskjell fra sandørkenene, som på kinesisk kalles «shamo».
Regionen kalles i Kina også for han-hai («tørr sjø»).
Referanser
- ^ a b c Gobi. (2019, 12. november). I Store norske leksikon. Hentet 28. desember 2019 fra https://snl.no/Gobi
Litteratur
- John Man: Gobi: Tracking the Desert, 1999
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
