Ivermektin

Ivermektin
Systematisk (IUPAC)-navn
22,23-dihydroavermectin B1a + 22,23-dihydroavermectin B1b
Identifikatorer
CAS-nummer70288-86-7
ATC-nummerP02CF01, D11AX22
PubChem9812710
DrugBank00602
ChemSpider7988461
Kjemiske data
Molmasse1 736,2 g/mol
Farmakokinetiske data
Proteinbinding93 %
MetabolismeLever (CYP3A4[1])
HalveringstidCa. 12 timer[1]
UtskillingFeces
Terapeutiske data
Lovlig statusC-Preparat; reseptpliktig legemiddel (NO) ℞ Kun med Resept
Adm.veiPer os, topisk

Ivermektin er et legemiddel i kategorien anthelmintika som primært benyttes for å behandle parasittiske sykdommer hos mennesker og dyr. Det markedsføres under navnene «Scatol» (tabletter) og «Soolantra» (krem).

Ivermektin ble oppdaget i 1975 og tatt i bruk som legemiddel i 1981. Oppdagelsen av legemiddelet førte i 2015 til nobelprisen i fysiologi og medisin til forskerne William Campbell and Satoshi Ōmura. Legemiddelet ligger på Verdens helseorganisasjons liste over essensielle medisiner. Det er mye brukt som profylakse i utviklingsland eller andre steder hvor mennesker er utsatte for parasittsykdommer.

Kontraindikasjoner

Legemiddelet er frarådet for bruk for barn under fem år eller mennesker med lever- eller nyresykdom. Det er ikke kjent om medisinen er trygg å bruke i forbindelse med graviditet.

Covid-19 pandemien

Tidlig i koronapandemien ble Ivermektin pekt ut som et legemiddel som kunne ha anvendelse mot Sars-CoV-2 grunnet dets antivirale egenskaper, der et in-vitro forsøk viste effekt mot viruset i mars 2020.[2] Derfor ble det påbegynt undersøkelser om hvorvidt Ivermektin kunne brukes «off-label» til å behandle mot Covid-19.

Ivermektin skal ha vist lovende resultater i en meta-studie fra juli 2021.[3] Det viste seg i ettertid at en av de større kliniske studiene denne baserte seg på sannsynligvis var fabrikkert.[4][5] Denne enkelt-studien fra Egypt utgjorde 15 % av grunnlaget for konklusjonen i nevnte meta-studie. [6] En annen meta-studie fra juni 2021 konkluderer med ingen effekt av Ivermektin.[7] En systematisk gjennomgang av forskningen på Ivermektin fra juli 2021 forklarer at de tilgjengelige bevisene for at Ivermektin virker som profylakse eller behandling av Covid-19 er av lav kvalitet, og at man derfor er usikker på hvorvidt legemiddelet faktisk virker. Antall gjennomførte studier var beskjedent og svært få studier var ansett til å være av høy kvalitet. Den foreløpige forskningen kunne altså ikke støtte bruk av Ivermektin utenfor kliniske studier.[8] Flere av studiene som dannet grunnlaget for hypotesen om bruk av ivermektin mot covid-19 har senere blitt trukket tilbake grunnet alvorlige svakheter i studiedesign.[9]

En annen meta-studie fra juni 2021 konkluderte med at Ivermektin ikke hadde noen effekt.[10] En systematisk gjennomgang av forskningen på Ivermektin fra juli 2021 forklarte at de tilgjengelige bevisene for at Ivermektin virket som profylakse eller behandling av Covid-19 var av lav kvalitet, og at man derfor var usikker på hvorvidt legemiddelet hadde effekt mot alvorlige utfall.

En stor randomisert kontrollert studie ble publisert i oktober 2022, og denne viste ingen signifikant forskjell mellom pasienter behandlet med Ivermektin og placebo. Studien ble av professor Perry Wilson kalt for «den siste spikeren i kisten» for ivermektin som behandling for covid.[11][12]

Udokumentert bruk

Til tross for manglende vitenskapelig dokumentasjon har Ivermektin blitt benyttet utstrakt mot Covid-19, særlig i utviklingsland som India.[13]

I USA har man sett et antall pasienter bli innlagt på sykehus med alvorlige bivirkninger etter å selvmedisinering med Ivermektin i doser ment på større dyr.[14][15]

I Norge så man at importen av legemiddelet hadde blitt 73 ganger høyere under pandemien enn før, trolig var dette til personer som skulle medisinere seg selv.[16]

Legemiddelet er ikke godkjent brukt ved forebygging eller behandling av Covid-19 i Europa. Verdens helseorganisasjon, Statens legemiddelverk, Det europeiske legemiddelbyrået og amerikanske Food and Drug Administration fraråder bruk av Ivermektin ved Covid-19, bortsett fra i kliniske studier.[17][18]

Ivermektin har også blitt foreskrevet til pasienter med senplager etter covid-sykdom, selv om det heller ikke foreligger noen indikasjoner på at dette har noen effekt.[19]

Referanser

  1. ^ a b «Scatol». Felleskatalogen. Besøkt 31. januar 2022. 
  2. ^ Caly, Leon; Druce, Julian D.; Catton, Mike G.; Jans, David A.; Wagstaff, Kylie M. (1. juni 2020). «The FDA-approved drug ivermectin inhibits the replication of SARS-CoV-2 in vitro». Antiviral Research (engelsk). 178: 104787. ISSN 0166-3542. PMC 7129059 Åpent tilgjengelig. PMID 32251768. doi:10.1016/j.antiviral.2020.104787. Besøkt 15. august 2022. CS1-vedlikehold: PMC-format (link)
  3. ^ Andrew Bryant; Tess Lawrie; Therese Dowswell; Edmund J Fordham; Scott Mitchell; Sarah R Hill; Tony C Tham (17. juni 2021). «Ivermectin for Prevention and Treatment of COVID-19 Infection: A Systematic Review, Meta-analysis, and Trial Sequential Analysis to Inform Clinical Guidelines». American Journal of Therapeutics. 28 (4): e434-e460. PMC 8248252 Åpent tilgjengelig. PMID 34145166. doi:10.1097/MJT.0000000000001402. Wikidata Q107387342. 
  4. ^ «Huge study supporting ivermectin as Covid treatment withdrawn over ethical concerns». The Guardian. 15. juli 2021. 
  5. ^ «Large Ivermectin Study Retracted». MedPage Today. 20. juli 2021. 
  6. ^ Sara Reardon (2. august 2021). «Flawed ivermectin preprint highlights challenges of COVID drug studies». Nature. 
  7. ^ Yuani M Roman; Paula Alejandra Burela; Vinay Pasupuleti; Alejandro Piscoya Rivera; Jose E Vidal; Adrián Vladimir Hernández (28. juni 2021). «Ivermectin for the treatment of COVID-19: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials». Clinical Infectious Diseases. PMC 8394824 Åpent tilgjengelig. doi:10.1093/CID/CIAB591. Wikidata Q107565122. 
  8. ^ Maria Popp; Miriam Stegemann; Maria-Inti Metzendorf; Susan Gould; Peter Kranke; Patrick Meybohm; Nicole Skoetz; Stephanie Weibel (28. juli 2021). «Ivermectin for preventing and treating COVID-19». Cochrane Database of Systematic Reviews. 2021 (8). PMC 8406455 Åpent tilgjengelig. doi:10.1002/14651858.CD015017.PUB2. Wikidata Q108218245. 
  9. ^ «Another ivermectin-COVID-19 paper is retracted». Retraction Watch. 10. mai 2022. 
  10. ^ Yuani M Roman; Paula Alejandra Burela; Vinay Pasupuleti; Alejandro Piscoya Rivera; Jose E Vidal; Adrián Vladimir Hernández (28. juni 2021). «Ivermectin for the treatment of COVID-19: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials». Clinical Infectious Diseases. PMC 8394824 Åpent tilgjengelig. doi:10.1093/CID/CIAB591. Wikidata Q107565122. 
  11. ^ «Effect of Ivermectin vs Placebo on Time to Sustained Recovery in Outpatients With Mild to Moderate COVID-19: A Randomized Clinical Trial». JAMA. 328 (16): 1595–1603. oktober 2022. PMID 36269852. doi:10.1001/jama.2022.18590. CS1-vedlikehold: vis-forfattere (link)
  12. ^ Wilson, F. Perry. «Ivermectin for COVID-19: Final Nail in the Coffin». Medscape. 
  13. ^ «India may be reaching 'endemicity' after emerging from second COVID-19 wave». ABC News (engelsk). 5. september 2021. Besøkt 31. januar 2022. 
  14. ^ Meredith Deliso (21. august 2021). «Mississippi officials warn against using livestock ivermectin to prevent COVID-19 after rise in poison control calls». ABC News (engelsk). Besøkt 31. januar 2022. 
  15. ^ Morten Ø. Karlsen (3. september 2021). «Bruken av «hestekuren» mot korona har eksplodert: 88.000 resepter bare den siste uken». Nettavisen. NTB. Besøkt 31. januar 2022. 
  16. ^ «- Skjerper kontrollen av ivermectin etter 73-doblet import - kobles til desinformasjon om covid-19». Nettavisen. 28. mars 2022. 
  17. ^ «Spotlight on Ivermectin». Namibia Fact Check. 1. juli 2021. 
  18. ^ «Legemiddelverket anbefaler ikke bruk av ivermektin til behandling av covid-19». Statens legemiddelverk. 23. mars 2021. Besøkt 31. januar 2022. 
  19. ^ «Encouraged by right-wing doctor groups, desperate patients turn to ivermectin for long Covid». STAT. 26. juli 2022. 

Eksterne lenker

  • v
  • d
  • r
Helsemessige forbehold
Helsenotis
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica · Nationalencyklopedin · LCCN