Jean-François Millet

Født4. oktober 1814
Gruchy, Normandie, FrankrikeDød20. januar 1875 (60 år)
Barbizon^[1][2][3]BeskjeftigelseGårdsarbeider (–1834), kunstmaler, gravør, bygningstegner, fotograf, grafiker, billedkunstner Utdannet vedÉcole nationale supérieure des Beaux-Arts (1837–1839)EktefellePauline Virginie Ono-dit-Biot (1841–ukjent)
Catherine Marie Joseph Lemaire (1844^*–)SøskenPierre Millet
Jean-Baptiste MilletBarnMarie-Rosalie Millet
Jean-François MilletNasjonalitetFranskGravlagtChailly-en-BièreMedlem avBarbizon-skolenUtmerkelserRidder av Æreslegionen (1868)^[4]FeltMaler, tegnerElev avThéophile Langlois de Chèvreville, Hippolyte DelarochePeriodeRealisme^[5]InspirerteVincent van Gogh, Claude Monet, Salvador Dalí

---

Jean-François Millet (født 4. oktober 1814, død 20. januar 1875) var en fransk maler.

Millet blir sett som en overgangsfigur mellom romantikk og realisme i europeisk kunsthistorie, og hans bilder av den franske bondekulturen fikk stor betydning for senere kunstnere som Gustave Courbet og Vincent van Gogh. Også impresjonisten Claude Monet og surrelisten Salvador Dalí har nevnt Millet som en inspirasjonskilde.^[6] Millet var en av grunnleggerne av Barbizon-skolen.

Livsbiografi

Millet var det første barnet til Jean-Louis-Nicolas og Aimée-Henriette-Adélaïde Henry Millet, og ble født i 1814 i en liten landsby i Normandie.^[6] Millet fikk lært seg latin under opplæring av to prester i byen, før han ble sendt til Cherbourg for å få kunnskap om malerkunst. Fra 1835 studerte han for fullt, og fikk to år senere nok penger til å reise til Paris. Millet begynte på École des Beaux-Arts sammen med en rekke andre studenter, blant annet Paul Delaroche som Millet fikk et nært forhold til. Millet prøvde å få sine malerier inn ved Parissalongen, men fikk ikke godkjennelse før 1840.^[6]

Millet reiste deretter tilbake til Cherbourg for å satse på en karriere innenfor malerkunst. Han giftet seg med Pauline-Virginie Ono, noe som resulterte i at han forble i Paris. Pauline døde etter bare tre år av tuberkulose. Millet giftet seg på nytt med Catherine Lemaire og fikk tilsammen ni barn med henne. Millet og Lemaire var sammen helt til deres død.

I Paris kom Millet i kontakt med Constant Troyon, Narcisse Diaz, Charles Jacque, og Théodore Rousseau. Sammen skapte de en kunstbevegelse som de kalte for Barbizon-skolen. Hovedsjangeren til bevegelsen var realisme, som gjerne skulle vise vanskelighetene i samfunnet, og utelukket derfor romantiske trekk. Motivene omhandlet ofte bønder, fiskere, minearbeidere og bakere i arbeid. Først i 1847 begynte Millet å få anerkjennelse fra kunstmiljøet, og fikk inn flere bilder ved Parissalongen, som hadde årlige utstillinger. Enkelte av Millet sine bilder ble kjøpt opp av staten, noe som resulterte i at han fikk større økonomiske bidrag.

Millets popularitet og anerkjennelse økte gjennom 1860-tallet, til tross for enkelte kontroversielle bilder som han ga til Parissalongen. Millet ble i 1870 utvalgt som en juri ved salongen, men han var ofte fraværende på grunn av den fransk-prøyssiske krigen. Millet fikk opplevd i slutten av hans karriere stor anerkjennelse, men malte ikke like effektivt på grunn av svakere helse. Millet døde 20. januar 1875.

Billedgalleri

• 
  Kvinne baker Brød, (1854). Kröller-Müller Museum.
• 
  Kornplukkerne (1857). Musée d'Orsay.
• 
  Angelus (1857-1859). Musée d'Orsay.
• 
  Såmannen (1850). Museum of Fine Arts (Boston).
• 
  Jakting på Fugler om Natten (1874). Philadelphia Museum of Art.

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Jean-François Millet (II) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• jeanmillet.org; 125 verk av Jean-François Millet
• Maura Coughlin's article on Millet's Norman milkmaids
• Influence on Van Gogh
• Influence on Dali