Johan Christian Collett

Johan Christian Collett
Født23. juli 1817Rediger på Wikidata
Død29. apr. 1895Rediger på Wikidata (77 år)
BeskjeftigelsePolitiker, amtmann Rediger på Wikidata
Embete
  • Fylkesmann i Oslo og Akershus (1859–1895)
  • Norges indreminister (1861–1861)
  • Norges revisjonsminister (1884–1884)
  • fylkesmann i Oppland (1854–1859) Rediger på Wikidata
FarJohan Collett
SøskenHolger Collett
Peter Jonas Collett
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund

Johan Christian Collett (født 23. juli 1817, død 29. april 1895) var amtmann i Christians amt fra 1854 til 1859. Han var den første amtmannen som bodde i Lillehammer, som var amtets eneste by til Gjøvik ble grunnlagt i 1861.

Han var sønn av amtmann og eidsvollsmann Johan Collett og bror av professor Peter Jonas Collett - Camilla Colletts ektemann.

Da Lauritz Weidemann gikk av i 1851, henvendte formannskapet i Lillehammer seg til Indredepartementet, for at det skulle forplikte amtmannen til å bo i byen. Weidemann hadde bodd på garden Steinberg i Vestre Toten. Formannskapet argumenterte med at Lillehammer var amtets eneste kjøpstad, at byen lå midt i amtet og at den var endepunktet for dampskipstrafikken på Mjøsa, og i tillegg holdt amtsformannskapet sine møter i byen.

Departementet ga Lillehammer medhold, og i 1854 flytta Collett inn i Wiesegården, et av de mest standsmessige husa i kjøpstaden. Også Collets etterfølger, Christian Jensen bodde der.

Collett overtok i 1859 som stiftsamtmann i Akershus, et embete han beholdt til sin død i 1895. Han var konstituert som statsråd og sjef for Revisjonsdepartementet under regjeringskrisa i 1884 (fra 26. mars til 3. april).

Kilder

  • Feiring, Trond: Lillehammer og Fåbergs historie 2 : Byen og bygda. Materiell vekst og kulturell blomstring, Lillehammer 2004, s. 115.

Eksterne lenker

  • Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata


  • v
  • d
  • r
Stiftamtmenn og fylkesmenn i Oslo og Akershus
Holst (1813–1815) · Falbe (1815–1822) · Sibbern (1822–1830) · Sem (1831–1837) · Petersen (1837–1839) · Riis (1840–1842) · Møinichen (1842–1855) · Birch-Reichenwald (1855–1858) · Collett (1859–1895) · Furu (1895–1918) · Olsen (1919–1930) · Christensen (1930–1943) · Sundlo (1943–1945) · Platou (1945–1955) · Lie (1955–1963) · Lyng (1964–1965) · Koren (1965–1979) · Larsen (1979–1988) · Willoch (1989–1998) · Røisland (kst.) (1998–2001) · Røsjorde (2001–2011) · Haugland (2011–2018)
Fra 1813 til 1918 var tittelen Stiftamtmann i Akershus før navnet endret til Fylkesmann i Oslo og Akershus
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Historisk befolkningsregister · Geni · VIAF