Josef Kriehuber
| Josef Kriehuber | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. des. 1800[1][2][3] Wien[4][5][6][7] | ||
| Død | 30. mai 1876[1][8][9][5] (75 år) Wien[10][5][6] | ||
| Beskjeftigelse | Litograf, kunstmaler, portraitist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Akademie der bildenden Künste Wien | ||
| Barn | Friedrich Kriehuber | ||
| Nasjonalitet | Østerrike[11] | ||
| Gravlagt | Wiener Zentralfriedhof | ||
| Utmerkelser | Frans Josef-ordenen | ||
Josef Kriehuber på Commons | |||
Josef Kriehuber (1800–1876) var en østerriksk litograf og maler.
Liv og virke
Josef Kriehuber fikk den første tegneundervisningen av sin bror Johann Kriebuber, og ble allerede som trettenåring tatt opp i tegneklassen ved det keiserlige akademi i Wien, der han studerte under Hubert Maurer. Fra 1818 til 1821 var han med fyrst Sanguszko til Polen som tegnelærer.
For å skaffe penger til livsopphold og studier ved akademiet i Wien, ble han en av de flittigste litografene ved forlaget Trentsensky. De første portrettene i denne nye trykketeknikken kom i 1826, og i tiårene etter ble Kriehuber den mest etterspurte og best betalte portrettør i Wien under Biedermeierperioden. Suksessen han høyst sannsynlig sammen med at han hadde et mesterlig evne til å framstille menn mer betydelige enn de var i virkeligheten, og kvinner vakrere.
I 1860 ble han tildelt Frans Josef-ordenen, som første kunstner i Østerrike. Etter hvert som fotografiet nå ble vanligere falt betydningen og oppdragsmengden, og de siste leveårene hans var preget av fattigdom.
Josef Kriehuber døde i hjembyen Wien 30. mai 1876 og fikk en æresgrav på Wiener Zentralfriedhof (11-2-49).
Kriehubers sønn, Friedrich Kriehuber, var også tegner og litograf.
I 1889 ble en gate i Wien-Margareten oppkalt etter ham.
Samlinger
Betydelige samlinger av Kriehubers verk befinner seg i den grafiske samlingen i Albertina i Wien og ved portrettsamlingen i Østerrikes nasjonalbibliotek.
Verk
Kriehubers rundt 3 000 portrettlitografier og noen hundre akvareller gir et interessant tidsbilde av miljøet i Wien. Praktisk talt alle betydelige personligheter fra denne tida ble portrettert av Kriehuber. Noen eksempler er:
- Elias Parish Alvars
- Ole Bull
- Carl Czerny
- Anton Diabelli
- Gaetano Donizetti
- Anton Dreher senior
- Fanny Elßler
- Stephan Ladislaus Endlicher
- Keiser Frans I. av Østerrike
- Carl von Ghega
- Franz Grillparzer
- Friedrich Halm
- Joseph von Hammer-Purgstall
- Friedrich Hebbel
- Carl Heissler
- Erkehertug Johann av Østerrike
- Erkehertug Karl Ludvig av Østerrike
- Therese Krones
- Franz Liszt
- Maria Louise av Østerrike
- Maximilian av Mexico
- Klemens von Metternich
- Giacomo Meyerbeer
- Johann Nestroy
- Niccolò Paganini
- Josef Radetzky
- Fritz Reuter
- Moritz Gottlieb Saphir
- Franz Schubert
- Robert Schumann
- Johann Kaspar von Seiller
- Ignaz von Seyfried
- Sofia av Østerrike
- Wilhelm von Tegetthoff
- Sigismund Thalberg
- Caroline Unger
- Henri Vieuxtemps
- Leopold Welzl von Wellenheim
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, «Joseph (I) Kriehuber», RKD kunstner-ID 46438[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6n6640q, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 10709, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, rkd.nl, besøkt 29. september 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kriehuber, Joseph (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 31124, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 25. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
Kilder
- (de) Karl Weiß: «Kriehuber, Josef». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 17, Duncker & Humblot, Leipzig 1883, s. 166 f.
- (de) Peter Wirth: «Kriehuber, Josef.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 13, Duncker & Humblot, Berlin 1982, ISBN 3-428-00194-X, s. 45 f. (digitalisering).
- Schöny: «Kriehuber Josef». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 4, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1969, s. 273 f. (Direkte lenker: s. 273, s. 274)
- Constantin von Wurzbach: «Kriehuber, Joseph.» I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 13. Del. Kaiserlich-königliche Hof- und Staatsdruckerei, Wien 1865, s. 219–231 (Innscanning).
Litteratur
- Wolfgang von Wurzbach: Katalog der Porträtlithographien Josef Kriehubers. – 2. opplag. Wien: Walter Krieg Verlag, 1958
- Selma Krasa: Josef Kriehuber 1800–1876: Der Porträtist einer Epoche. – Wien: Edition Christian Brandstätter, 1987
- Ulrich Thieme und Felix Becker: Allgemeines Lexikon der Bildenden Künstler von der Antike bis zur Gegenwart, bind. 21, 1927, s. 535 ff.
- Rudolf von Eitelberger von Edelberg: Gesammelte kunsthistorische Schriften, band 1, s. 90. Wien: Braumüller, 1879.
Eksterne lenker
- (en) Josef Kriehuber – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Josef Kriehuber – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Josef Kriehuber i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Verk av Josef Kriehuber – Museumsportal Schleswig-Holstein
