Konføderasjon

En konføderasjon er et statsforbund, i motsetning til en føderasjon, som er en forbundsstat. Det vil si at den er et forbund av (del-)stater der suvereniteten ligger hos de autonome statene forbundet består av, mens i tradisjonelle føderasjoner forstås suvereniteten i forbundet selv. Konføderasjonen er en allianse mellom formelt suverene stater, som følgelig forstås mindre betinget av en sentralmakt enn hva tilfellet er i en føderasjon.

I en konføderasjon må det være enstemmighet om en lov eller bestemmelse skal gjelde de deltakende statene. USA var opprinnelig en konføderasjon, men ble en føderasjon ved ratifikasjonen av den amerikanske grunnloven. Slik ble de føderale lovene overordnet delstatenes egne lover.

Den europeiske union beskrives av noen som en konføderasjon.^[1] I Europa er Sveits en konføderasjon, ettersom suvereniteten ligger i kantonene. En stat der suvereniteten er lagt sentralt omtales i statsvitenskaplig litteratur som en unitær stat (enhetsstat).