Max og Moritz

Max (til venstre) og Moritz, hovedpersonene i Wilhelm Busch' Max und Moritz – Eine Bubengeschichte in sieben Streichen.

Max og Moritz er hovedpersonene i Max og Moritz - en guttehistorie i sju streker (tysk originaltittel Max und Moritz – Eine Bubengeschichte in sieben Streichen), en serie oppdragende og morsomme bildefortellinger for barn skrevet og illustrert av tyskeren Wilhelm Busch (1832-1908). Verket forteller om rampestrekene til vennene Max og Moritz og ble offentliggjort 4. april 1865. Serien ble siden svært populær, ikke minst i Tyskland, der den har kommet i en mengde utgivelser, også i vår tid. Max og Moritz regnes som en forløper for moderne tegneserier.

I 2009 utkom historiene om Max og Moritz i norsk oversettelse under tittelen Max og Moritz. En historie om syv guttestreker gjendiktet av Gerda Moter Erichsen.[1]

Innhold og form

Max og Moritz fisker høns i huset til enka. Hunden får skylda for at maten blir borte.

Max og Moritz beskriver i tekst og tegning sju ville påfunn som to uskikkelige gutter begår mot de voksne rundt seg, og den forferdelige straffen guttene får etterpå.

Historiene fortelles på såkalte knittelvers, som er en nordgermansk verseform med ganske fri rytme, i hver versrad skal det finnes tre eller fire trykksterke stavelser, som alle avsluttes med enderim eller assonans. Totalt er det syv rampestreker, hver rampestrek har fått hvert sitt vers, tekstsamlingen inneholder også en prolog og en epilog. Moralen i versene er at ondskap ikke er noen god måte å leve på.

  • Første rampestrek: Max og Moritz binder sammen fire brødbiter og tar livet av hønene og hanen til enka (Witwe Bolte)
    Første rampestrek: Max og Moritz binder sammen fire brødbiter og tar livet av hønene og hanen til enka (Witwe Bolte)
  • Andre rampestrek: Guttene stjeler hønene som enka steiker
    Andre rampestrek: Guttene stjeler hønene som enka steiker
  • Tredje rampestrek: Guttene sager i stykker ei bru og skredderen (Schneider Böck) faller i vannet
    Tredje rampestrek: Guttene sager i stykker ei bru og skredderen (Schneider Böck) faller i vannet
  • Fjerde rampestrek: Guttene heller krutt i pipa til læreren (Lehrer Lämpel) som eksploderer
    Fjerde rampestrek: Guttene heller krutt i pipa til læreren (Lehrer Lämpel) som eksploderer
  • Femte rampestrek: Guttene legger biller i senga til onkelen (Onkel Fritz)
    Femte rampestrek: Guttene legger biller i senga til onkelen (Onkel Fritz)
  • Sjette rampestrek: Guttene forsøker å stjele kringler, men faller i deigen til bakeren (der Bäcker), som steiker dem. Guttene eter seg ut av brødet etterpå.
    Sjette rampestrek: Guttene forsøker å stjele kringler, men faller i deigen til bakeren (der Bäcker), som steiker dem. Guttene eter seg ut av brødet etterpå.
  • Sjuende og siste rampestrek: Max og Moritz skjærer hull på kornsekkene, men bonden fanger dem og mølleren maler guttene til smuler i kverna. Til sist blir de spist av to ender.
    Sjuende og siste rampestrek: Max og Moritz skjærer hull på kornsekkene, men bonden fanger dem og mølleren maler guttene til smuler i kverna. Til sist blir de spist av to ender.

Betydning

Fortellingene er gjennomillustrert som en tidlig tegneserie uten snakkebobler og ruteinndeling, og har fått stor betydning som inspirasjonskilde til de eldste moderne seriene, særlig Rudolph Dirks' populære Knoll og Tott.

Max og Moritz har blitt skrevet om til teaterforestillninger atskillige ganger, først og fremst i hjemlandet Tyskland, og også filmatisert.

Max und Moritz Preis

Serien har også gitt navn til den tyske tegneserieprisen Max-und-Moritz-Preis som ble opprettet sammen med den internasjonale tegneseriemessa Comic-Salon Erlangen i 1984.

Referanser

  1. ^ Wilhelm Busch: Max og Moritz. En historie om syv guttestreker. Gjendiktet på norsk av Gerda Moter Erichsen. Kolofon Forlag. Oslo 2009. ISBN 978-82-300-0549-1

Eksterne lenker

  • (en) Max und Moritz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • Illustrasjoner og tysk originaltekst (wikisource)
  • Tekst på tysk og engelsk
Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica · VIAF · GND