Mir

Må ikke forveksles med STS «Mir».

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-05}} etter påstanden. 2021

Foto: NASA/Crew of STS-91

COSPAIR ID1986-017A Satellite Catalog Number16609 Besetning3 Masse129 700 kilogram Lengde19 meter Bredde31 meter Høyde27,5 meter Trykksatt volum350 m³Atmosfæretrykk1 atmLandSovjetunionen (1986; 26. desember 1991), Russland (26. desember 1991; 23. mars 2001) HistorieBærerakettProton-K Oppskytning19. februar 1986 (Mirs kjernemodul) Nedfart23. mars 2001
kl. 05.59 UTCI bane5 519 dagerBemannet4 592 dagerAtmosfærisk passasje tidspunkt23. mars 2001 Moderlegemejorda Banetypelav jordbane Antall omløp86 331 Har bestanddelMirs kjernemodul (1986; 2001), Kvant-1 (1987; 2001), Kvant-2 (1989; 2001), Kristall (1990; 2001), Spektr (1995; 2001), Priroda (1996; 2001), Mirs dokkingmodul (1995; 2001) BanedetaljerPerigeum354 km over havetApogeum374 km over havetInklinasjon51,6 grad Gjennomsnittsfart7 700 m/s
(27 700 km/h)Omløpstid91,9 minutt Konfigurasjon

Mir (Мир) var en sovjetisk romstasjon som ble skutt opp 19. februar 1986. I 1991 overtok Russland stasjonen etter oppløsningen av Sovjetunionen. Mir betyr både «fred» og «verden» på russisk. Mir var første tredjegenerasjons romstasjon og var forløper til Den internasjonale romstasjonen (ISS).

Stasjonen var opprinnelig bygget for å kunne holde i tre år, men fungerte i tilsammen 16 år. I løpet av disse årene bodde over 100 kosmonauter og astronauter i Mir i kortere eller lengre perioder. En enkelt russisk kosmonaut, Sergej Krikaljov, tilbrakte sammenlagt (over to perioder) litt over to år ombord på Mir.

Etter Sovjetunionens fall, deltok også amerikanske og andre vestlige astronauter i arbeidet ombord på Mir.

Mir ble planmessig styrtet i Stillehavet utenfor New Zealand i 2001. Romstasjonen var da blitt gammel og usikker for mannskap. Man besluttet dermed at stasjonen skulle styrtes. Størstedelen av den 136 tonn tunge stasjonen brant opp på vei gjennom jordens atmosfære, men opp mot 20 tonn rester av romstasjonen gikk gjennom atmosfæren og styrtet i Stillehavet.

Mir-modulene

Romstasjonen Mir ble bygget ved sammenføyning av flere ulike moduler som ble sendt enkeltvis opp i rommet. Kjernemodulen som ble oppsendt i 1986 inneholdt beboerkvarterer og kontrollsenter. Kvant I (1987) og Kvant II (1989) inneholdt vitenskapelige instrumenter samt sanitæranlegg for besetningen. Kristall (1990) utvidet de vitenskapelige mulighetene. Spektr (1995) fungerte som beboelses- og arbeidsrom for de amerikanske astronautene. Priroda (1996) foretok jordobservasjoner. Landingsmodulen (1996) ga en sikker og stabil adgang for romfergene.