Pachelbels kanon

Pachelbels kanon (originalnavn Canon per 3 Violini e Basso, dvs «Kanon for tre fioliner og generalbass», også kjent som Kanon i D-dur) er et kammermusikkverk av den tyske barokk-komponisten Johann Pachelbel skrevet i 1680-årene, opprinnelig for tre fioliner og generalbass.

Stykket er Pachelbels mest kjente, og er spilt inn en rekke ganger i en stor mengde versjoner og bearbeidelser.

Oppbygning

Kanon er en polyfon form der flere stemmer spiller samme melodi sekvensielt etter en gitt varighet, for eksempel en kvartnote, en takt etc. Pachelbels kanon er bygd over en ostinat bassfigur over en to takts lang akkordprogresjon: D – A – h – fiss / G – D – G – A. Sekvensen gjentas 28 ganger – medregnet avslutningstakten – over totalt 57 takter. Akkordskjemaet følges strengt, selv om fra det fra takt 44 skjer en alterasjon på det syvende trinn (ned fra ciss til c). Kanonen etterfølges av en gigue.

Pachelbels kanon i dag

Dette musikkstykket har overlevd gjennom århundrene, og har spesielt etter 1970-årene fått en stor utbredelse. Det er i dag velkjent for et stort publikum og er kanskje et av de mest gjenkjente klassiske komposisjoner. Verket har stor betydning innen dagens populærmusikk og fremføres fortsatt ofte.

Elementer fra komposisjonen, og da spesielt akkordprogresjonen I V vi iii IV I IV V, brukes i nær sagt alle musikksjangre.^[1][2]

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Pachelbel's Canon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Gitarre: Akkordprogressionen: Die Pachelbel-Folge, samling av sanger som følger Pachelbels akkordprogresjon.
• Der Parallelismus (die ›Pachelbelsequenz‹), «Harmoni og stemmeføring i Pachelbels akkordprogresjon», musiktheorie-aktuell.de
• Gustav Beckman: Johann Pachelbel als Kammerkomponist, Archiv für Musikwissenschaft 1918 med noter
• Pachelbels Kanon: Fritt tilgjengelige noter i International Music Score Library Project.
• Kanon og gigue (Kantoreiarchiv)
• Fritt tilgjengelige arrangementer av Kanon i D (Cantorion.org)
• Pachelbels Kanon (Youtube)