Psilocybin

Psilocybin

Systematisk (IUPAC)-navn
[3-(2-Dimethylaminoethyl)-1H-indol-4-yl] dihydrogen phosphate
Identifikatorer
CAS-nummer		520-52-5
ATC-nummer
PubChem		10624, 138543650
DrugBank		11664, DB11664
ChemSpider		10178
Kjemiske data
Formel		C₁₂H₁₇N₂O₄P
Molmasse		284,093 g/mol
SMILES		CN(C)CCC1=CNC2=C1C(=CC=C2)OP(=O)(O)O
Terapeutiske data
Lovlig status		(NO)
Klassifisering		Tryptamin

Psilocybin er et psykedelisk tryptamin som tilhører gruppen hallusinogener og finnes naturlig i sopper i gruppene av fleinsopper (Psilocybe) og flekkskivesopper (Panaeolus), som i et samlebegrep gjerne kalles psilocybinsopper.^[1] Andre stoffer som hører til gruppen er LSD, peyote og meskalin. Felles for disse stoffene er at de kan gi psykose- og drømmelignende tilstander.^[2]

Psilocybin brukes både som et rusmiddel og som et legemiddel. Det siste er spesielt aktuelt for pasienter som lider av posttraumatisk stresslidelse, klasehodepine og noen andre spesielt kraftige hodepiner, og da først og fremst de som ikke har god virkning av verken tradisjonelle profylakser, triptaner og oksygenbehandling eller noe annet.^[3]

Som rusmiddel

Psilocybin gir en LSD-lignende rus som varer i 4–6 timer. En vanlig dose er 10–50 mg. Det gir i seg selv ikke noen rusvirkning, men metaboliseres i leveren og gjøres om til det farmakologisk aktive stoffet psilocin. Psilocybin (og psilocin) er ikke giftig og gir ingen direkte skader eller avhengigheter. Mange av disse midlene har lange tradisjoner i religiøse og/eller kulturelle sammenhenger av antropologisk interesse, som danner utgangspunkt for myter og kulturelle moter.^[2]

Bruken er oftest episodisk og kan subjektivt gi svært dramatiske opplevelser, av og til farlige. Hallusinogenene gir ofte forvirringstilstander og ettervirkninger i form av svingninger i sanseopplevelser og realitetsforståelse. Dette er trolig opphavet til uttrykket berserkgang.^[2]

Referanser

Se også

• Spiss fleinsopp
• Cannabidiol