Ralph Erskine

Ralph Erskine
Født		24. feb. 1914[1][2][3][4] Mill Hill
Død		16. mars 2005[1][2][4][5] (91 år) Drottningholm
Beskjeftigelse		Arkitekt, byplanlegger
Utdannet ved		Architectural Association School of Architecture University of Westminster Friends School Saffron Walden
Nasjonalitet		Sverige
Gravlagt		Lovö kyrkogård[6][7]
Medlem av		Royal Academy (æresmedlem)
Utmerkelser		6 oppføringer Royal Gold Medal (1987) Prins Eugen-medaljen (2002) Wolf Prize in Architecture (1983) Litteris et Artibus (1980) Æresdoktor ved Lunds Universitet Offiser av Ordre des Arts et des Lettres (1986)
Ralph Erskine på Commons

Ralph Erskine (født 24. februar 1914 i London, død 16. mars 2005 i Drottningholm i Ekerö) var en britisk-svensk arkitekt, som fikk professors navn i 1999. Ralph Erskine var en av forgrunnsfigurene innenfor svensk arkitektur i en stor del av 1900-tallet. Hans arbeid i Skandinavia ble også lagt merke til internasjonalt og hans arkitektur var preget av hensynet til klima og miljø. Et av Erskines siste arbeider var Greenwich Millennium Village i London hvor han var engasjert fra 1997 og fram til sin død i 2005.

Utdannelse og flytting til Sverige

Etter studier på Regent Street Polytechnic i London kom Ralph Erskine 1939 via Danmark til Sverige "med sykkel, ryggsekk og sovepose". Snart ankom han Stockholm hvor han ble imponert av Ragnar Östbergs rådhus og av Gunnar Asplunds, Sven Markelius og Sigurd Lewerentz arbeider.^[8]

Han ville studere den svenske funksjonalismen innenfor arkitektur og formgivning. Spesielt var han opptatt av Stockholmsutställningen 1930. Han ble fanget av velferdssamfunnets tankeganger og av den nære sammenhengen mellom formgivning, arkitektur og sosialt ansvar. Han giftet seg i Stockholms rådhus den 29. august 1939 med ungdomsvennen Ruth Francis, som hadde fulgt etter fra England. To dager senere brøt andre verdenskrig ut og det var sikkert også en bidragende årsak til at pasifisten Erskine kom til å bli værende i det nøytrale Sverige.^[9]

Så ble han igjen i landet og dannet familie. Første hjemmet var Lådan. Det lille, bare 20 m² store huset, som han bygde i Djupdalen nær Lissma sør for Stockholm, er nå gjenoppbygd på Lovön.^[10] Fra 1946 leide familien et 1700-tallshus i Drottningholm og i 1963 ble bolighuset med kontor i Drottningholm, Villa Erskine oppført.

Liv og virke

Allerede i 1939 startet Ralph Erskine sitt eget arkitektkontor med navnet Ralph Erskine Architect and Planner. I 1944-1945 fortsatte han med sine arkitekturstudier på Kungliga Konsthögskolan i Stockholm.^[11] Fra 1942 jobbet han sammen med dansken Aage Rosenvold og fra 1947 ble Erskine og Rosenvold kompanjonger. På 1960-tallet var han med i den så kalte ETG-gruppen sammen med Anders Tengbom og Léonie Geisendorf. ETG-gruppen leverte blant annet et forslag til omdanningen av Nedre Nordmalm, som dog aldri ble gjennomført.

Sitt første "kontor" hadde Ralph Erskine i sitt første hjem, den lille, minimale "Lådan" i Länna, senere innredet han et arkitektkontor på Themseskuten «Verona» som han kjøpte i 1955. I drøyt tjue år seilte hele kontoret om somrene til Rågö utenfor Nyköping. Da det nye bolighuset, "Villa Erskine" med ateliér, ble ferdig i 1963, rommet det også hele kontoret og seilbåten "Verona" ble brukt mer sporadisk.^[12]

Som innflyttet til Sverige og naturelskende menneske så Erskine klimaets og naturens innvirkning på bygningenes utforming. Han brukte først og fremst sollyset når han formga bygninger og byplaner. Sollys og solvarme ble utnyttet effektivt ved plassering og utforming av bygninger i landskapet og "solfangere" skulle samle det svake vinterlyset og reflektere det inn i bygningen. Ralph Erskine hadde i hele sitt liv en stor innflytelse på den svenske og internasjonale arkitekturdebatten. Han arbeidet målrettet for arkitekturens politiske og sosiale muligheter i samfunnsbyggingen.^[8]

Ralph Erskine fikk mange nasjonale og internasjonale utmerkelser; han var bl.a. medlem av Kungliga Akademien för de fria konsterna, æresdoktor ved Lunds tekniske høyskole, æresmedlem av Bund Deutscher Architekten og æresmedlem på Artistklubben. I 1987 fikk han Royal Gold Medal for Arcitecture av Royal Institute of British Architects.^[13]

I 1981 ble arkitektkontoret på Drottningholm delt og de fleste av medarbeiderne flyttet og dannet det kollektiveide Arken-Erskinearkitekterna. I 2000 tilbød han sin mangeårige medarbeider, Johannes Tovatt, et kompanjongskap, det felles selskapet fikk navnet Erskine Tovatt Arkitekter AB. Ralph Erskine ville at hans navn skulle tas bort fra firmaet etter hans død; derfor heter kontoret nå Tovatt Architects and Planners i Drottningholm. Hvert tredje år deler Nordic Found ut Ruth and Ralph Erskine Prize for sosiale og økologiske innovasjoner.^[14] Erskine ble i 1983/84 tildelt den israelske Wolfprisen i arkitektur.

Historiske bilder i utvalg

• 
  Kontoret i Lådan, Lissma 1945
• 
  Sammen med hustru Ruth på "Verona" 1957
• 
  Sammen med Anders Tengbom og Léonie Geisendorf 1966
• 
  Sammen med Egon Möller-Nielsen i dennes ateliér

Verk i utvalg

Ralph Erskine var en svært produktiv arkitekt. I sin aktive livstid var han engasjert i omkring 200 prosjekter, hvorav et drøyt 50-tall ikke ble virkeliggjort.^[15] Noen eksempler på bygninger som han skapte i Sverige er bygninger for Stockholms universitet, (Aula Magna, Allhuset, Universitetsbiblioteket m.fl.), Hotell Borgafjäll (Dorotea) og Gyttorp i Västmanland. I Gästrikland, i brukssamfunnene rundt Dalälven og Sandviken, finnes flere prosjekter oppført på 1960- og 70-tallet. Erskine står også bak et antall kjente private villaer, her kan nevnes Villa Molin (1947), Villa Tesdorpf (1953-54), Villa Engström (1955-56), Villa Gadelius, Lidingö (1961), Villa Strøm (1961) og ikke minst hans egen bolig i Drottningholm, Villa Erskine (1963).

I Stockholmsområdet finnes blant annet Lida friluftsgård (1942-1943), Ekerö centrum (1977–1989) og Myrstuguberget i Huddinge kommune (1980-1986). I Göteborg har Erskine tegnet høyhuset Skanskaskrapan ved Lilla Bommen (1987-1990) og i England har han bidratt med flere boligområder; bydelen Byker, også kalt Byker Wall (Newcastle upon Tyne, 1969-1982) og senest Greenwich Millennium Village (1997–2005). Et lite kjennetegn på (nesten) alle av Erskins skisser er den lille varmluftballongen med et hengende anker.

Shopping i Luleå ble verdens første innendørs kjøpesenter da det ble innviet den 27. oktober 1955.

Ralph Erskine tegnet også fabrikker, som Pågens fabrikk i Malmö.

Pris og utmerkelser

• 1975 – Æresdoktor ved Lunds tekniske høyskole
• 1980 – Kasper Salin-prisen for Allhuset, Stockholms universitet
• 1980 – Litteris et Artibus
• 1984 – Wolfpriset i arkitektur
• 1987 – Royal Institute of British Architectss "Royal Gold Medal for Arcitecture"
• 1998 – Professors navn
• 2002 – Prins Eugen-medaljen

Bilder av verk i utvalg

• 
  Lådan
• 
  Shopping, Luleå
• 
  Villa Gadelius, Lidingö
• 
  Villa Erskine, Drottningholm
• 
  Rekkehus i Gyttorp, Nora
• 
  Kvarteret Ortdrivaren, Kiruna
• 
  Ekerö sentrum
• 
  Myrstuguberget, Huddinge kommune
• 
  Allhuset, Stockholms universitet
• 
  Aula Magna, Stockholms universitet, sørsiden
• 
  Juristernas hus, Stockholms universitet
• 
  Byker Wall, Newcastle

Bygninger (utvalg)

Sortert etter årstall

Referanser

Litteratur

• Erskine, Ralph i Vem är det, side 313, 1993
• Egelius, Mats (1988). Ralph Erskine, arkitekt (svensk). Stockholm: Byggförl. ISBN 91-7988-016-9. Libris 7678720. 
• Egelius, Mats (1981). «Vår tids hjälte?.». Arkitektur. Stockholm : Arkitektur förlag, 1959-. 1981:7,: 4–9 : ill. ISSN 0004-2021. Libris 2526097. 
• Erskine, Ralph (1988). Winter Karin, red. Ralph Erskine, arkitekt: utställning : ... visas under 1988 både i Sandvikens konsthall och på Arkitekturmuseet i Stockholm (svensk). Stockholm: Byggförl. i samarbete med Arkitekturmuseet. ISBN 91-7988-006-1. Libris 7678710. 
• Glassel, Staffan (1984). «Ralph Erskine: en humanistisk funktionalist». Förr och nu (1984:2,): 52–62 : ill. ISSN 0345-3162. Libris 8461399. 
• Hultin, Olof (1993). «Sina ideal trogen.». Arkitektur. Stockholm : Arkitektur förlag, 1959- (1993:1,): 36–41 : färgill. ISSN 0004-2021. Libris 3090366. 
• Aurell, Birgitta, red. (1990). Lilla Bommen (svensk). Göteborg: Skanska Fastigheter Väst. Libris 1188521. 
• Rönn, Magnus (2000). Ralph Erskine som industriarkitekt (svensk). Stockholm: Svensk Byggtjänst. ISBN 91-7332-908-8. Libris 7636015. 

Eksterne lenker

• Tovatt Architects and Planners
• Direktelenke til "Ritningar och foton på Erskines verk" (fra Arkitekturmuseets samlinger)