Sachsen-Altenburg

Herzogtum Sachsen-Altenburg Hertugdømmet Sachsen-Altenburg
← 1602–1918 →
Flagg Våpen
Nasjonalsang Heil unserm Herzog, heil (Hyll vår hertug, hyll)
Sachsen-Altenburg innen det tyske rike
Hovedstad	Altenburg
Styreform	Fyrstedømme
Historie
- Sachsen-Weimar oppdelt	7. juli 1602
- Personalunion med Sachsen-Gotha	1672–1825
- De ernestinske hertugdømmene omgjort, hertugdømme gjenopprettet	12. november
- Den tyske revolusjon	November 1918
- Samlet med Thüringen	1920
I dag en del av	Thüringen

Sachsen-Altenburg var et hertugdømme i Sachsen, styrt av den ernestinske greinen av Wettin-dynastiet. Altenburg var en egen stat med en stemme i riksdagen. Staten eksisterte i store deler av 1600-tallet inntil hertugen av Sachsen-Gotha arvet staten i 1672 etter at han giftet seg med arvingen av Altenburg. Landet ble en del av Sachsen-Gotha-Altenburg inntil det regjerende huset der opphørte i 1825. Altenburg og Gotha skilte da lag, Gotha ble gitt til hertugen av Sachsen-Coburg-Saalfeld og Altenburg ble gitt til hertugen av Sachsen-Hildburghausen. Hertugen av Sachsen-Hildburghausen gav til gjengjeld Hildburghausen til hertugen av Sachsen-Meiningen. Den tidligere hertugen av Hildburghausen regjerte i Sachsen-Altenburg inntil de tyske monarkiene falt i 1918. Sachsen-Altenburg sluttet seg til den nye staten Thüringen i 1920.

Sachsen-Altenburg hadde et areal på 1323 km² og en befolkning på 207 000 (1905). Hovedstaden var Altenburg.

Slutten på Sachsen-Altenburglinjen kom i 1991 da prins George Moritz døde.

Hertuger av Sachsen-Altenburg

• Fredrik (1826–1834) (tidligere hertug av Sachsen-Hildburghausen)
• Josef (1834–1848)
• Georg (1848–1853)
• Ernst I (1853–1908)
• Ernst II (1908–1918)

Overhoder for det fyrstelige huset av Sachsen-Altenburg etter monarkiets fall

• Ernst II (1918–1955)
• Georg, arveprins (1955–1991)

I 1991 ble den opphørte hertuglinjen ved Georgs død.

Se også

• De ernestinske hertugdømmer