Saka (språk)

Brukt iHotan, Kina, Tadsjikistan, Usbekistan, Turkmenistan, Mongolriket, Den tadsjikiske sosialistiske sovjetrepublikk, Den usbekiske sosialistiske sovjetrepublikk, Den turkmenske sosialistiske sovjetrepublikk, Khiva-khanatet, Kokand-khanatet, Q1433867, Det russiske keiserdømmet, Fransk India, Britisk India RegionSentral-Asia og øst-AsiaUtdøddsiden 1000-talletLingvistisk
klassifikasjonIndoeuropeiske språk
Indoiranske språk
iranske språk
østiranske språkSkriftsystembrahmi-skrift, Kharoṣṭhī SpråkkoderISO 639-2kho ISO 639-3kho Glottologkhot1251

Saka var et østiransk og middeliransk språk som ble talt av det iranske folket saka. Språket ble talt i Kasakhstan så vel som i de sentralasiatiske kongedømmene Khotan, Kashgar og Tumxuk i Tarimbekkenet.

Issyk-inskripsjonen stammer fra en saka-bosetning i det sørøstlige Kasakhstan. Det er en tekst på en sølvskål som har blitt tidfestet til det 4. eller 3. århundre f.Kr..

Dialekten khotanesisk er dokumentert i Khotan og Kashgar fra det 3. århundre e.Kr. til 1000 e.Kr. Dialekten tumxukisk er dokumentert i det 7. og 8. århundre e.Kr.

Indo-skyterne og de vestlige satraper i de vestlige regioner av det indiske subkontinent, talte praktisk talt det samme språket.

Språket er dokumentert på tre og papir, og var skrevet i en modifisert brahmi-skrift med tilleggsbokstaver som utviklet seg over tid og uvanlige adverbialer slik som ys for z. Språket er også bevart i kushanskrift.

Klassifisering

Khotanesisk og tumxukisk var to nært beslektede dialekter av det østiranske og middeliranske språket saka.[1] Språket var kjent som hvatanai i samtidige dokumenter.[2]

Språket ble talt i Kasakhstan så vel som i de sentralasiatiske kongedømmene Khotan, Kashgar og Tumxuk i Tarimbekkenet.[3] Dialekten khotanesisk ble talt i Khotan og Kashgar fra det 3. århundre e.Kr. til 1000 e.Kr. Dialekten tumxukisk er dokumentert i Tumxuk det 7. og 8. århundre e.Kr.

Issyk-inskripsjonen stammer fra en saka-bosetning i det sørøstlige Kasakhstan. Det er en tekst på en sølvskål som har blitt tidfestet til det 4. eller 3. århundre f.Kr.

Issyk-inskripsjonen. Bildet er hentet fra The World of the Scythians (1980) av R. Rolle

Indo-skyterne og de vestlige satraper i de vestlige regioner av det indiske subkontinent, talte praktisk talt det samme språket.[4]

Tumxukisk var mer arkaisk enn khotanesisk,[5] men er mindre forstått fordi det forekommer i færre manuskripter enn khotanesisk. Khotanesisk deler mange egenskaper, fonetikk og vokabular, med moderne wakhi og pasjto. Det opprinnelige hjemlandet til pasjto kan ha vært i Badaḵšān, et sted mellom Munǰī, Sangl og Shugh. Det kan ha oppstått i nær kontakt med en saka-dialekt som lignet på khotanesisk.[6][7][8][9][10][11]

Det finnes mange ord i tokariske språk som er låneord fra khotanesisk. De er kommet inn i tokarisk via de middelindoariske språkene Niya gāndhārī og Khotan gāndhārī.[12]

Skriftspråk

Språket er dokumentert på tre og papir, og var skrevet i en modifisert brahmi-skrift med tilleggsbokstaver som utviklet seg over tid og uvanlige adverbialer slik som ys for z.[13]

Det foreligger uenighet om skriftspråket som ble brukt i Issyk-inskripsjonen. Noen identifiserer det som kharoṣṭhī;[14] andre identifiserer skriften som tyrkiske runer og tolker språket som urmongolsk, med en sterk innflytelse av iranske dialekter.[15]

Skriftspråket regnes også som en ikke-dechifrert kushanskrift.

  • Ordet dharma skrevet med brahmi-skrift
    Ordet dharma skrevet med brahmi-skrift
  • Det khotanesiske ordet balysä (buddha) skrevet med brahmi-skrift
    Det khotanesiske ordet balysä (buddha) skrevet med brahmi-skrift
  • Det khotanesiske ordet dātä (dharma) skrevet med brahmi-skrift
    Det khotanesiske ordet dātä (dharma) skrevet med brahmi-skrift

Historie

Utdypende artikkel: Saka

De to kjente dialektene av Saka er knyttet til en immigrasjon av skyterne. Ingen invasjon av regionen omtales i kinesiske nedtegnelser. Sannsynligvis har to stammer av saka, som snakket de to dialektene, bosatt seg i regionen rundt 200 f.Kr. før de kinesiske nedtegnelsene startet.[16]

Den khotanesiske dialekten er kjent fra tekster fra mellom det 7. og 10. århundre, selv om noen fragmenter er datert til det 5. og 6. århundre. Dialekten tumxukisk kan ikke dateres med sikkerhet, men det meste antas å være datert til slutten av det 7. eller begynnelsen av det 8. århundre.[1][17]

Folio fra den khotanesiske buddhistiske teksten Boken om Zambasta. Blekk på papir. British Library Or.9614/5
Foto: International Dunhuang Project (opplastet 25. oktober 2012)

Språket saka døde ut etter at invaderende tyrkiske muslimer erobret kongedømmet Khotan under islamifiseringen og tyrkifiseringen av Tarimbekkenet i det nåværende Xinjiang.

I verket «samlingen av tyrkernes språk» (Dīwān lughāt at-turk), som ble skrevet i Bagdad mellom 1072 og 1094, skrev Mahmud al-Kashgari (1005–1102) at folkene i Khotan fortsatt hadde deres eget språk og deres egen skrift og ikke kunne tyrkisk særlig bra.[18][19] Ikke-tyrkiske språk som kanchaki og sogdisk var fortsatt i bruk enkelte steder.[19] Kanchaki tilhørte trolig språkgruppen Saka.[5] Det blir antatt at Tarimbekkenet ble lingvistisk tyrkifisert i slutten av det 11. århundre.[20] I mellomtiden hadde khotanesisk bidratt med flere låneord til sørøsttyrkiske språk.[21]

Tekster

Manuskript på khotanesisk (IOL Khot 4/10) fra Dandan Oilik, nordøst for Khotan. Oppbevart i British Library.
Foto: International Dunhuang Project (opplastet 22. oktober 2012)

Issyk-kurganen er en kurgan i det sørøstlige Kasakhstan. Den stammer fra en saka-bosetning, og har blitt tidfestet til det 4. eller 3. århundre f.Kr. Issyk-inskripsjonen er en tekst på en sølvskål som ble funnet i Issyk-kurganen. Sammenhengen med gravhaugene indikerer at den har tilhørt en saka-bosetning. Språket i skriften har forsøksvis blitt identifisert som khotanesisk, men det er også de som sier at teksten ennå ikke dechiffrert.[14]

Resten av dokumentene stammer fra Khotan og Tumxuk. Khotanesisk er kjent fra over 2,300 tekster[22] som er bevart i Dunhuang-manuskriptene,[23] mens bare 15 tekster[24] er bevart i tumxukisk. De sistnevnte ble dechiffrerte av Harold Walter Bailey (1899–1996), og publisert i en artikkel fra 1950.[25][26]

De tidligste tekstene, fra det 4. århundre, er for det meste religiøse tekster. Det fantes flere viharaer i Khotan og buddhistiske oversettelser er vanlige. Det er også rapporter til det kongelige hoff (haṣḍa aurāsa), så vel som private dokumenter. Et eksempel på et dokument er Or.6400/2.3.

  • Zodiak på khotanesisk (BLI6 OR11252) Foto: International Dunhuang Project (opplastet 26. oktober 2012)
    Zodiak på khotanesisk (BLI6 OR11252)
    Foto: International Dunhuang Project (opplastet 26. oktober 2012)
  • Khotanesiske vers (BLE4 IOLKHOT50 4R1 1) Foto: International Dunhuang Project (opplastet 26. oktober 2012)
    Khotanesiske vers (BLE4 IOLKHOT50 4R1 1)
    Foto: International Dunhuang Project (opplastet 26. oktober 2012)
  • Brev fra den khotanesiske embedsmannen Iramana, fra et tibetansk fort til hans kone hjemme (M.Tagh.a.I.0033) Foto: International Dunhuang Project (opplastet 26. oktober 2012)
    Brev fra den khotanesiske embedsmannen Iramana, fra et tibetansk fort til hans kone hjemme (M.Tagh.a.I.0033)
    Foto: International Dunhuang Project (opplastet 26. oktober 2012)
  • Kinesisk-khotanesisk frasebok fra det 10. århundre.(Or.8212/162) Foto: International Dunhuang Project (17. mars 2004)
    Kinesisk-khotanesisk frasebok fra det 10. århundre.(Or.8212/162)
    Foto: International Dunhuang Project (17. mars 2004)
  • Khotanesisk fragment oppdaget i Astana, Ast.vii.2. (IOL Khot 219/8) Foto: International Dunhuang Project (opplastet 22. november 2012)
    Khotanesisk fragment oppdaget i Astana, Ast.vii.2. (IOL Khot 219/8)
    Foto: International Dunhuang Project (opplastet 22. november 2012)

Khotanesisk fonologi

Konsonanter

[27][28][29] Labialer Dentaler/ alveolarer Retroflekser Palataler/

postalveolarer

Velarer Glottaler
Plosiver Ustemte Uaspirerte p /p/ tt, t /t/ /ʈ/ k /k/ (t, g [ʔ])
(fra eldre ð og ɣ)
Aspirerte ph /pʰ/ th /tʰ/ ṭh /ʈʰ/ kh /kʰ/
Stemte b /b/ d /d/ /ɖ/ gg /ɡ/
Affrikater Ustemte Uaspirerte tc /ts/ kṣ /ʈʂ/ c, ky /tʃ/
Aspirerte ts /tsʰ/ ch /tʃʰ/
Stemte js /dz/ j, gy /dʒ/
Ikke-sibilant frikativer t /ð/
(senere > ʔ)
g /ɣ/
(senere > ʔ)
Sibilant frikativer Ustemte s /s/ ṣṣ, /ʂ/ śś, ś /ʃ/ h /h/
Stemte ys /z/ /ʐ/ ś /ʒ/
Nasaler m /m/ n, , /n/ /ɳ/ ñ /ɲ/
Approksimanter Sentrale v /w/
hv /wʰ///hʷ/
rr, r /ɹ/ r /ɻ/ y /j/
Laterale l /l/

Vokaler

Khotanesisk
translitterasjon[27]
IPA fonem IPA fonetikk
a /a/ [a]
ā /a:/ [a:]
i /i/ [i]
ī /i:/ [i:]
u /u/ [u]
ū /u:/ [u:]
ä /ə/ [ə]
e /e:/
(ikke i avslutningsposisjoner)
[æ~æ:]
(mest i avslutningsposisjoner)
o /o:/
(ikke i avslutningsposisjoner)
[o~o:]
(mest i avslutningsposisjoner)
ai /ai̯/
au /au̯/
ei /ae̯/

Referanser

  1. ^ a b Emmerick 2009
  2. ^ Bailey 1939
  3. ^ Mallory 2010
  4. ^ Diringer 1953
  5. ^ a b Guand-da 1996
  6. ^ Frye 1920
  7. ^ Bailey 1982
  8. ^ Carpelan 2001
  9. ^ Morgenstierne 1983
  10. ^ Bečka 1969
  11. ^ Cheung 2007
  12. ^ CORDIS 2014
  13. ^ Bailey 1970, s. 65–72
  14. ^ a b Harmatta 1992
  15. ^ Hasanov 2015
  16. ^ Bailey 1970, s. 68
  17. ^ Steblin-Kamenskij 1990
  18. ^ Kocaoğlu 2004
  19. ^ a b Scott Cameron 2010
  20. ^ Akiner 2013
  21. ^ Bailey 1944
  22. ^ Lee 2015
  23. ^ Dunhuang 2011
  24. ^ Hitch 1989
  25. ^ Sheldon 2002
  26. ^ Bailey 1950
  27. ^ a b Hitch 2016
  28. ^ Emmerick 1993
  29. ^ Maggi 2022

Kilder

  • «International Dunhuang Project» (engelsk). 20. juli 2011. 
  • Akiner, Shirin (2013). Cultural Change and Continuity in Central Asia (engelsk). London: Routledge. s. 71–. ISBN 978-1-136-15034-0. 
  • Bailey, Harold Walter (Desember 1939). «The Rāma Story in Khotanese». Journal of the American Oriental Society. 59 (4): 460–468. JSTOR 594480. doi:10.2307/594480. 
  • Bailey, Harold Walter (1944). «A Turkish-Khotanese Vocabulary» (PDF). Bulletin of the School of Oriental and African Studies. 11 (2): 290–296. JSTOR 609315. doi:10.1017/S0041977X00072475. 
  • Bailey, Harold Walter (1950). «The Tumshuq Karmavācanā». Bulletin of the School of Oriental and African Studies. 13 (3): 649-670. doi:10.1017/S0041977X00140078. 
  • Bailey, Harold Walter (1970). «Saka Studies: The Ancient Kingdom of Khotan». Iran: Journal of the British Institute of Persian Studies. 8 (1). JSTOR 4299633. doi:10.2307/4299633. 
  • Bailey, Harold Walter (1982). The culture of the Sakas in ancient Iranian Khotan. Caravan Books, Delmar New York. s. 7–10. 
  • Bečka, Jiří (1969). A Study in Pashto Stress. Academia. s. 32. 
  • Scott Cameron, Levi; Sela, Ron (2010). Islamic Central Asia: An Anthology of Historical Sources (engelsk). Bloomington: Indiana University Press. s. 72–. ISBN 978-0-253-35385-6. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  • Carpelan, Christian; Parpola, Asko; Koskikallio, Petteri (2001). «Early Contacts Between Uralic and Indo-European: Linguistic and Archaeological Considerations: Papers Presented at an International Symposium Held at the Tvärminne Research Station of the University of Helsinki, 8–10 January, 1999». Suomalais-Ugrilainen Seura. 242: 136. 
  • Cheung, Jonny (2007). Etymological Dictionary of the Iranian Verb. Leiden Indo-European Etymological Dictionary Series. ISBN 90 0415496 5. 
  • CORDIS (1. august 2014). Niya Tocharian: language contact and prehistory on the Silk Road (engelsk). European Commision, koordinert av Coordinated by Berlin-Brandenburgische Akadademie der Wissenschaften, Grant agreement ID: 626656. 
  • Diringer, David (1953). The Alphabet: A Key to the History of Mankind (engelsk) (Second and revised utg.). London: Hutchinson's Scientific and Technical Publications. s. 350. 
  • Emmerick, Ronald Eric; Pulleyblank, Edwin George (1993). A Chinese text in Central Asian Brahmi script: new evidence for the pronunciation of Late Middle Chinese and Khotanese (engelsk). Roma: Istituto italiano per il Medio ed Estremo Oriente. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  • Emmerick, Ronald Eric (17. desember 2009). «7. Khotanese and Tumshuqese». The Iranian Languages (engelsk). Routledge. s. 377–415. ISBN 978-1-135-79704-1. 
  • Frye, Richard Nelson (1920). The History of Ancient Iran. C.H.Beck. s. 192. ISBN 978-3406093975. 
  • Guand-da, Zhang, Litvinsky, Boris Anatolʹevič, Shabani Samghabadi, R., UNESCO (9. mars 1996). History of Civilizations of Central Asia: The Crossroads of Civilizations, A.D. 250 to 750 (engelsk). UNESCO Publishing. s. 283–. ISBN 978-92-3-103211-0. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  • Harmatta, János (1992). «Languages and Literature in the Kushan Empire» (PDF). History of Civilizations of Central Asia. Paris, France: UNESCO. s. 407–431. ISBN 978-9-231-02846-5. 
  • Hasanov, Zaur (2015). «Issyk Commemorative Inscription». Эпиграфика Востока. Oriental Institute, Russian Academy Of Sciences. 
  • Hitch, Douglas A. (15. desember 1989). «Brāhmī». Encyclopædia Iranica (engelsk). 
  • Hitch, Douglas A. (2016). The Old Khotanese Metanalysis (thesis). Harvard University, Graduate School of Arts & Sciences. 
  • Kocaoğlu, Timur (2004). «Diwanu Lugatı't-Turk and Contemporary Linguistics» (PDF). MANAS Journal of Turkic Civilization Studies. 1: 165–169. 
  • Lee, Wilson (26. januar 2015). «Preliminary Proposal to Encode the Khotanese Script» (PDF) (engelsk) – via unicode.org. 
  • Maggi, Mauro (2022). «Some remarks on the history of the Khotanese orthography and the Brāhmī script in Khotan». Annual Report of the International Research Institute for Advanced Buddhology at Soka University. 25: 149–172. 
  • Mallory, James Patrick (2010). Bronze Age Languages of the Tarim Basin (PDF). Expedition. 52. Penn Museum. s. 44–53. 
  • Morgenstierne, Georg (15. desember 1983). «Encycloypedia Iranica, AFGHANISTAN vi. Paṣ̌tō». 
  • Sheldon, John (20. juli 2002). «Bailey, Harold Walter». Encyclopædia Iranica (engelsk). 
  • Steblin-Kamenskij, Ivan M. (15. desember 1990). «CENTRAL ASIA xiii: Iranian Languages». Encyclopædia Iranica (engelsk). s. 223-226. 

Eksterne lenker

  •  (en) Khotanese language – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Encyclopædia Britannica · NKC