Spionen som visste for meget

9. juni 1966 (1966-06-09) (USA)

Prod.landUSALengde110 min.SpråkEngelskBak kameraRegiFrank TashlinProdusent

Everett Freeman
Martin Melcher

ManusforfatterEverett FreemanMusikkFrank De VolSjeffotografLeon ShamroyKlippJohn McSweeney jr.Foran kameraMedvirkende

Doris Day
Rod Taylor

Prod.selskapMetro-Goldwyn-MayerEksterne lenkerIMDb

Spionen som visste for meget (originaltittel: The Glass Bottom Boat) er en amerikansk romantisk komedie fra 1966, regissert av Frank Tashlin og produsert av Euterpe og Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Doris Day og Rod Taylor. Filmen handler om en enke som feilaktig mistenkes for å være en spion. Manus er skrevet av Everett Freeman.

Handling

Enken Jennifer Nelson jobber i PR-avdelingen på et forskningslaboratorium. Hun blir beæret da hun blir spurt om å skrive en biografi om sjefen sin, Bruce Templeton. Det hun ikke vet er at han bare har funnet på dette for å sjarmere henne. Templeton har akkurat utviklet en topphemmelig rakett, og partnerne hans er svært skeptiske til om Jennifer er til å stole på. En vakt overhører henne da hun ringer hjem til hunden sin, Vladimir, og antar at hun er en sovjetisk spion. I virkeligheten ringer hun til hunden flere ganger om dagen for å holde den i aktivitet, ettersom den alltid begynner å løpe rundt i huset hver gang telefonen ringer. CIA-agenten Edgar Hill blir innblandet i saken, men Templeton forteller ingenting til Jennifer. Forholdet deres utvikler seg raskt fra profesjonelt til romantisk.

Jennifer forteller Templeton at hun elsker ham på en fest hjemme hos han. Like etter blir han midlertidig hentet tilbake til arbeidet. Jennifer tar opp telefonen for å ringe Vladimir, men hører at Templeton er på linjen. Hun overhører ham snakke om at hun er en spion og om hans hemmelige sjarmoffensiv overfor henne. Rasende bestemmer hun seg for å forlate festen, men ikke før hun skremmer Templetons partnere ved å virkelig lure dem til å tro at hun er en spion. I mellomtiden finner Templeton ut at Hill ikke er en CIA-agent og innser at det er han som er den virkelige spionen. Hill konfronterer Jennifer etter at hun kommer hjem, men hun unnslipper ham og han blir arrestert. Jennifer og Templeton gjenopptar deretter romansen.

Medvirkende

Doris Day som Jennifer Nelson
Rod Taylor som Bruce Templeton
Arthur Godfrey som Axel Nordstrom
John McGiver som Ralph Goodwin
Paul Lynde som Homer Cripps
Edward Andrews som general Wallace Bleecker
Eric Fleming som Edgar Hill
Dom DeLuise som Julius Pritter
Elisabeth Fraser som Nina Bailey
Dick Martin som Zack Molloy
George Tobias som Norman Fenimore
Alice Pearce som Mabel Fenimore
Ellen Corby som Anna Miller
Dee J. Thompson som Donna

Produksjon

FIlmen var Doris Days andre med Rod Taylor, etter Må ikke forstyrres (1965). Den var Days første med regissør Frank Tashlin. De jobbet også sammen i Operasjon Caprice (1967). Utendørsscenene i Spionen som visste for meget ble innspilt på Santa Catalina Island.^[1]

Musikk

«The Glass Bottom Boat» fremført av Doris Day
«Que Sera, Sera (Whatever Will Be, Will Be)» fremført av Doris Day
«Soft as the Starlight» fremført av Doris Day
«Be My Love» fremført av Dick Martin

Mottakelse

Filmen var en kommersiell suksess.^[2] Vincent Canby i The New York Times var imidlertid ikke imponert og mente at den var mislykket og «sank kjapt». Han syntes manuset var forutsigbart og absurd.^[3]

Priser og nominasjoner

År	Pristittel	Kategori	Nominert	Resultat
1967	Golden Laurel	Beste kvinnelige komedieskuespiller	Doris Day	2.-plass

Referanser

^ «Notes for The Glass Bottom Boat (1966)». Turner Classic Movies.
^ Slifkin, Irv (2004). VideoHound's Groovy Movies: Far-out Films of the Psychedelic Era. Visible Ink Press. s. 43. ISBN 978-1578591558.
^ Canby, Vincent (10. juni 1966). «The Screen: 'The Glass Bottom Boat': Comedy at Radio City Stars Doris Day A Chris Marker Film at the New Yorker». The New York Times.