Tom Stoppard
| Tom Stoppard | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Tomáš Sträussler 3. juli 1937[1][2][3][4]  (86 år)Zlín (Den første tsjekkoslovakiske republikk)[3][5][6] | ||
| Beskjeftigelse | Dramatiker,[7] manusforfatter, journalist, dramaturg,[8] filmregissør, oversetter, skribent,[7] regissør[9] | ||
| Utdannet ved | Pocklington School Mount Hermon School, Darjeeling | ||
| Ektefelle | Jose Ingle (1965–)[10] Miriam Stoppard (1972–1992)[10] Sabrina Guinness (2014–) | ||
| Partner(e) | Felicity Kendal | ||
| Mor | Martha Stoppard | ||
| Barn | William Stoppard[11] Ed Stoppard[11] Oliver Stoppard[11] Barnaby Stoppard[11] | ||
| Nasjonalitet | Tsjekkoslovakia Storbritannia | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences Royal Society of Literature Writers Guild of America West | ||
| Utmerkelser | 14 oppføringer Laurence Olivier Award Kommandør av Order of the British Empire Pinter-prisen (2013) Laurel Award for Screenwriting Achievement (2013) Writers Guild of America Award Praemium Imperiale (2009)[12] Oscar for beste originalmanus (1997) (for: Shakespeare in Love) Dan David Prize (2008) Order of Merit Fellow of the Royal Society of Literature Knight Bachelor Critics' Circle Award for Distinguished Service to the Arts John Whiting Award Bodleymedaljen (2004)[13] | ||
| Sjanger | Dramakomedie | ||
| Debuterte | 1964 | ||
| Aktive år | 1964– | ||
| Påvirket av | Henry James | ||
Tom Stoppard på Commons | |||
Tom Stoppard (født Tomáš Straussler 3. juli 1937 i Zlín i det daværende Tsjekkoslovakia) er en britisk dramatiker.
Liv og virke
Bakgrunn
Tom Stoppard/Tomáš Straussler er sønn av ikke-praktiserende jøder, og hele familien flyktet fra Tsjekkoslovakia samme dag som tyskerne invaderte landet (15. mars 1939). Flukten gikk til Singapore. Det var farens arbeidsgiver, Jan Antonín Baťa, som drev skoproduksjon, som hadde vært forutseende nok til å sende sine jødiske ansatte, for det meste leger, til Bata-fabrikker i utlandet. Singapore hadde en Bata-avdeling.[14][15]
Tom gikk på en engelsk skole Darjeeling i India, dit familien var kommet - etter en tid i Australia - etter at japanerne tidlig i 1942 marsjerte inn i Singapore. Hans far, som var lege og hadde meldt seg som frivillig for å ta seg av sårede britiske soldater, døde i japansk krigsfangenskap i Singapore da Tom var fire år gammel.[16][17] Det er også blitt hevdet at Straussler druknet under en japansk bombing av et skip.[18]
Moren giftet seg senere med en britisk major ved navn Stoppard. Familien slo seg ned i England i 1946. Der fikk Tom Stoppard utdannelse i Nottingham og Yorkshire.
Karriere
Stoppard sluttet på skolen da han var 17 år og begynte som journalist, etterhvert teateranmelder.
Hans første stykke som dramatiker, A Walk on the Water, ble ferdig i 1960. Det ble uroppført som Enter a Free Man.
Han ble kjent med komedien Rosencrantz and Guildenstern Are Dead (1967), senere kom skuespill som The Real Inspector Hound (1968), Jumpers (1972), Every Good Boy Deserves Favour (1977), The Real Thing (1983), Hapgood (1988) og Indian Ink (1995). Han har også skrevet stykker for radio og fjernsyn, noveller, en roman og filmmanus, blant annet Brazil (1984) og Shakespeare in Love (medforfatter 1998).
Tema som menneskerettigheter, sensur og politisk frihet har preget hans litterære arbeid, sammen med undersøkelser av lingvistikk og filosofi. Stoppard har vært en framstående dramatiker ved Royal National Theatre i London, og er en av de fremste internasjonalt framførte dramatikere i sin generasjon.[19] Bortsett fra en roman utgitt i 1966, Lord Malquist and Mr Moon, har han kun skrevet drama.
Han har vært gift to ganger, først med Josie Ingle (1965–1972) og deretter med Miriam Stoppard (1972–1992), og har to sønner fra hvert ekteskap, en av dem er skuespilleren Ed Stoppard.
Bibliografi (utvalg)
- 1964: A Walk on the Water
- 1965: The Gamblers, basert på romanen Spilleren av Fjodor Dostojevskij
- 1966: Tango, tilpasset fra Sławomir Mrożeks skuespill og Nicholas Bethells oversettelse, premiere ved Aldwych Theatre
- 1966: Guildenstern og Rosencrantz er døde (Rosencrantz and Guildenstern Are Dead)
- 1968: Enter a Free Man. Utviklet fra A Walk on the Water. Første gang framført 28. mars 1968.
- 1968: The Real Inspector Hound
- 1969: Albert's Bridge, premiere ved St. Mary's Hall i Edinburgh
- 1969: If You're Glad I'll Be Frank, premiere ved St. Mary's Hall i Edinburgh
- 1970: After Magritte, hyppig framført som ledsagerstykke til The Real Inspector Hound
- 1971: Dogg's Our Pet, premiere ved Almost Free Theatre
- 1972: Jumpers
- 1972: Artist Descending a Staircase[20]
- 1974: Travesties
- 1976: Dirty Linen and New-Found-Land, første gang premiere 6. april 1976
- 1977: Every Good Boy Deserves Favour, skrevet på oppfordring av André Previn. Stykket krever komplett orkester.
- 1978: Night and Day
- 1979: Dogg's Hamlet, Cahoot's Macbeth – to stykker skrevet for å bli framført sammen.
- 1979: 15-Minute Hamlet
- 1979: Undiscovered Country – en tilpasning av Das Weite Land av den østerrikske dramatikeren Arthur Schnitzler
- 1981: On the Razzle, basert på Einen Jux will er sich machen av Johann Nestroy
- 1982: The Real Thing
- 1983: English libretto for The Love for Three Oranges. Original opera av Sergei Prokofiev
- 1984: Rough Crossing, basert på Play at the Castle av Ferenc Molnár
- 1986: Dalliance, en tilpasning av Arthur Schnitzlers Liebelei
- 1987: Largo Desolato, oversettelse av et drama av Václav Havel
- 1988: Hapgood
- 1993: Arcadia
- 1995: Indian Ink – basert på Stoppards hørespill for radio, In The Native State
- 1997: The Invention of Love
- 1997: The Seagull – oversettelse av et skuespill av Anton Tsjekhov
- 2002: The Coast of Utopia er en trilogi av stykker: Voyage, Shipwreck, og Salvage
- 2004: Enrico IV (Henry IV) – oversettelse av et italiensk stykke av Luigi Pirandello[21] Premiere ved Donmar Theatre, London, i april 2004
- 2006: Rock 'n' Roll — premiere 3. juni 2006 ved en forhåndsvisning ved Royal Court Theatre.
- 2010: The Laws of War — bidrag til et samarbeidsstykke for en kvelds veldedighetsforestilling som støtte til Human Rights Watch.[trenger referanse]
Referanser
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Tom-Stoppard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118618695, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b REGO, aleph.vkol.cz, besøkt 1. april 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Sir Tom Stoppard, Munzinger IBA 00000019643, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 32225, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jk01121270, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b https://cs.isabart.org/person/32225; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 32225.
- ^ https://aleph.vkol.cz/F/?func=find-c&ccl_term=sys=000011473&local_base=svk04; Q125023568; besøksdato: 1. april 2024.
- ^ https://www.acmi.net.au/creators/71603.
- ^ a b The Peerage person ID p64402.htm#i644014, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.praemiumimperiale.org, besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.bodleian.ox.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Theresienstadt memorial archive 'Tom Stoppard Discloses his Past
- ^ "And now the real thing" The Guardian, 22. juni 2002. Lest 10. oktober 2010
- ^ Tom Stoppard, Paul Delaney (1994) Tom Stoppard in conversation p91 University of Michigan Press
- ^ BBC Arkivert 16. mars 2012 hos Wayback Machine. John Tusa Interview (Audio 43 mins). Transcript
- ^ Moss, Stephen (22. juni 2002). «And now, the real thing». 'The Guardian. Besøkt 10. februar 2010.
- ^ «Stoppard, Tom» i: The Oxford Companion to Theatre and Performance. Red. Dennis Kennedy. Oxford University Press Inc.
- ^ «Artist Descending a Staircase» Arkivert 6. november 2013 hos Wayback Machine.. ArtScope.net.
- ^ Bassett, Kate (9. mai 2004): «Madness – it's just another act» Arkivert 7. februar 2009 hos Wayback Machine.. The Independent.
Litteratur
- Bloom, Harold, red. (2003): Tom Stoppard Bloom's Major Dramatists. New York: Chelsea House.
- Cahn, Victor L. (1979): Beyond Absurdity: The Plays of Tom Stoppard. Madison, N.J.: Fairleigh Dickinson University Press.
Eksterne lenker
- (en) Tom Stoppard på Internet Movie Database
- (no) Tom Stoppard hos Sceneweb
- (sv) Tom Stoppard i Svensk Filmdatabas
- (da) Tom Stoppard på Filmdatabasen
- (da) Tom Stoppard på Scope
- (fr) Tom Stoppard på Allociné
- (en) Tom Stoppard på AllMovie
- (en) Tom Stoppard hos The Movie Database
- (en) Tom Stoppard hos Internet Broadway Database
- (en) Tom Stoppard hos Internet Broadway Database
- British Council Profile
- BBC-intervju Arkivert 16. mars 2012 hos Wayback Machine. (RAM) ved John Tusa (43 min). Med avskrift. BBCs portrett Arkivert 18. februar 2012 hos Wayback Machine..
Portal: Litteratur
