Tugra

En tugra eller tughra (arabisk طغراء) er et kalligrafisk segl, monogram eller kartusj for den osmanske sultan som fulgte alle offisielle dokumenter og korrespondanse. Det ble også brukt som rikets emblem og stemplet på rikets mynter.

Tugraen ble utformet spesielt ved begynnelsen av hver sultans regjeringstid av den offisielt oppnevnte hoffkalligrafen (nişancı). Den første tugraen ble laget for Orhan I (1284–1359), Det osmanske rikes andre statsoverhode, og ble etterhvert utviklet til klassisk form ved sultan Suleiman I den stores tugra (1494–1596).

Tugraens utforming

Tugraene har en karakteristisk, lett gjenkjennelig form, med to løkker på venstre side, tre vertikale streker i midten, overlappende skrift nederst og to forlengede streker mot høyre. Hvert av disse elementene har en spesiell betydning.

Løkkene til venstre (beyze, fra arabisk for egg) er sagt å skulle symbolisere de to havområdene sultanen kontrollerte. Den største løkken står da for Middelhavet og den indre,mindre løkken står for Svartehavet.

De vertikale strekene på toppen (tuğ for flaggstang) symboliserer uavhengighet. De S-formede linjene på tvers (zülfe) symboliserer sammen med toppen av flaggstengene en vind som blåser fra øst mot vest, osmanenes tradisjonelle bevegelsesretning.^{[trenger referanse]}

Sultanenes navn (sere) er skrevet nederst. Den enkleste varianten var begrenset til «Orhan, sønn av Osman» i den første tugraen fra 1326. Senere ble det tilføyd ærestitler og bønner.

De to strekene til høyre (hancere) representerer et sverd, et symbol for makt og styrke.

De osmanske sultanenes tugra

Den første tugraen - Orhan I (1326)
Suleiman I den stores tugra (1520)
Suleiman IIs tugra (1687)
Selim IIIs tugra (1789)
Abd-ul-Hamid IIs tugra (1876)
Mehmed Vs tugra (1909), her vist på en Gallipolistjerne.
Tugra på en av Topkapipalassets porter i Istanbul.
Tugra over Havneporten i Beograd

Tugra brukt av andre enn osmanene

Selv om tugra i første rekke er knyttet til de osmanske sultanene, har de noen ganger vært i bruk i andre tyrkiske stater som i Kazan-khanatet. Senere ble tugraer blant tatarer i Det russiske keiserdømmet og i Mogulriket.

I noen land med islamsk kultur er det utgitt frimerker og mynter med statsnavn i tugrastil. Et eksempel er den pakistanske 5 paise-mynten fra 1965, før løsrivelsen av Bangladesh. På baksiden har mynten en tugra der det står i urdu پاکستان (Pakistan) og حكومت (hakūmat: Regjering). Ved siden av er begge ordene gjentatt i bengali, skrevet med bengalske skrift.

Fra 1932 til 1950 brukte kong Ibn Saud av Saudi Arabia et segl med sin personlige tugra etter osmansk mønster, sammen med nasjonalsymbolene daddelpalme og to krumsabler.