Robert Vaughn

Robert Vaughn
FødtRobert Francis Vaughn
22. nov. 1932[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
New York[5][6]
Død11. nov. 2016[1][2][7][3]Rediger på Wikidata (83 år)
Danbury[6]
BeskjeftigelseSkuespiller, teaterskuespiller, fjernsynsskuespiller, filmskuespiller, stemmeskuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Minnesota
California State University, Los Angeles
University of Southern California
Los Angeles City College
North Community High School
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
UtmerkelserPrimetime Emmy Award for Outstanding Supporting Actor in a Drama Series (1978) (for: Washington: Behind Closed Doors)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Aktive år19552016
Nettstedhttp://www.officialrobertvaughn.com
IMDbIMDb

Robert Vaughn på Commons

Robert Francis Vaughn (født 22. november 1932 i New York, død 11. november 2016 i Ridgefield i Connecticut[8]) var en amerikansk skuespiller kjent fra teaterscenen, filmer og TV-serier. En av hans tv-serieroller var spionen Napoleon Reiser i TV-serien The Man from U.N.C.L.E.

Liv og virke

Bakgrunn

Vaughns foreldre var begge skuespillere. Faren, Gerald Walter Vaughn, opptrådte i radio og hans hustru, Marcella Frances (Gaudel), på teateret.[9] Hans stamtre hadde irske, franske og tyske røtter.[10]

Foreldrene ble skilt, og Vaughn bodde hos besteforeldrene i Minneapolis i Minnesota mens moren reiste rundt og opptrådte.[9][11][12]

Vaughn ville først bli journalist og studerte med dette for øye i Minnesota. Etter ett år sluttet han, og reiste til Los Angeles, til sin mor.[trenger referanse] I løpet av sine år på college kom han imidlertid i intensiv berøring med teater og radio, og fulgte likevel i foreldrenes fotspor.[trenger referanse]

Skuespiller

Robert Vaughn og David McCallum som Napoleon Solo og Illya Kuryakin i The Man from U.N.C.L.E.

Ved en teateropptreden tidlig på 1940-årene i Los Angeles ble han lagt merke til av filmfolk, ble «oppdaget», og fikk sin første kontrakt med et filmstudio.

Vaughns første store rolle var i filmen The Young Philadelphians fra 1959, der han ble nominert til en Oscar og Golden Globe for beste mannlige birolle. Vaughns mest kjente filmrolle var sannsynligvis som en av de syv innleide revolvermennene i den klassiske westernfilmen De syv uovervinnelige (The Magnificent Seven).

Samfunnsengasjement

Vaughn tok i 1970[13] phd-graden i kommunikasjonsvitenskap ved University of Southern California med avhandlingen The Influence of the House Committee on Un-American Activities on the American Theater 1938-58. I 1972 ble avhandlingen utgitt i bokform med tittelen Only Victims. A Study of Show Business Blacklisting.[14] Den omhandlet McCarthy-tiden og dens innvirkning på amerikansk showbusiness.

Vaughn ble aktiv i Det demokratiske partiet tidlig i 1950-årene da han gikk på college i Minnesota.[13] Han var også aktiv i forskjellige fredsgrupper som ble opprettet under Vietnamkrigen.[trenger referanse]

Sammen med Dick Van Dyke og Carl Reiner var Vaughn grunnlegger av Dissenting Democrats.[15] Tidlig i presidentvalgkampen i 1968 støttet han Minnesota-senatoren Eugene McCarthy, som stilte som alternativ til visepresident Hubert Humphrey.[15]

Vaughn ble ansett å ha egne politiske ambisjoner,[16] men i et intervju i 1973 benektet han dette.[17]

«Credits»

Teater

Robert Vaughn og Senta Berger i agentserien The Man from U.N.C.L.E. 1964
Robert Vaughn (til høyre) og Ronnie Burns TV-programmet No Warning 1956.

Film

  • The Ten Commandments (1956) som Spearman / jøde ved Gullkalven (ikke kreditert)
  • Hell's Crossroads (1957) som Bob Ford
  • No Time to Be Young (1957) som Buddy Root
  • Teenage Cave Man (1958) som The Symbol Maker's Teenage Son
  • Unwed Mother (1958) som Don Bigelow
  • Good Day for a Hanging (1959) som Eddie Campbell
  • The Young Philadelphians (1959) som Chester A. Gwynn
  • The Magnificent Seven (1960) som Lee
  • The Big Show (1961) som Klaus Everard
  • The Caretakers (1963) som Jim Melford
  • To Trap a Spy (1964) som Napoleon Solo
  • The Spy with My Face (1965) som Napoleon Solo
  • One Spy Too Many (1966) som Napoleon Solo
  • The Glass Bottom Boat (1966) som Napoleon Solo
  • One of Our Spies Is Missing (1966) som Napoleon Solo
  • The Spy in the Green Hat (1966) som Napoleon Solo
  • The Venetian Affair (1967) som Bill Fenner
  • The Karate Killers (1967) som Napoleon Solo
  • The Helicopter Spies (1968) som Napoleon Solo
  • How to Steal the World (1968) som Napoleon Solo
  • Bullitt (1968) som Walter Chalmers
  • If It's Tuesday, This Must Be Belgium (1969) som Antonio, fotograf
  • The Bridge at Remagen (1969) som major Paul Kreuger
  • Julius Caesar (1970) som Servilius Casca
  • The Mind of Mr. Soames (1970) som Dr. Bergen
  • The Statue (1971) som Ray Whiteley
  • Clay Pigeon (1971) som Neilson
  • The Man from Independence (1974) som Harry S Truman
  • The Towering Inferno (1974) som senator Parker
  • Wanted: Babysitter (1975) som Stuart Chase
  • Atraco en la jungla (1976) som Tony
  • Demon Seed (1977) som Proteus IV (stemme)
  • Starship Invasions (1977) som professor Allan Duncan
  • The Lucifer Complex (1978) som Glen Manning
  • Brass Target – Jakten på nazigullet (1978) som oberst Donald Rogers
  • Good Luck, Miss Wyckoff (1979) som Dr. Neal
  • Cuba Crossing (1980) som Hud
  • Virus (1980) som Sen. Barkley
  • Hangar 18 (1980) som Gordon Cain
  • Battle Beyond the Stars (1980) som Gelt
  • S.O.B. (1981) som David Blackman
  • Superman III (1983) som Ross Webster
  • Great Transport (1983) som Dr. Emil Kovac
  • Black Moon Rising (1986) som Ed Ryland
  • The Delta Force (1986) som general Woodbridge
  • Hour of the Assassin (1987) som Sam Merrick
  • They Call Me Renegade (1987) som Lawson
  • Killing Birds (1987) som Dr. Fred Brown
  • Skeleton Coast (1988) som major Schneider
  • The Emissary (1988) som ambassadør Ed MacKay
  • Captive Rage (1988) som Eduard Delacorte
  • That's Adequate (1989) som Adolf Hitler
  • C.H.U.D. II: Bud the C.H.U.D. (1989) som Colonel Masters
  • River of Death (1989) som Dr. Wolfgang Manteuffel
  • Transylvania Twist (1989) som Dr. Wolfgang Manteuffel
  • Buried Alive (1990) som Gary Julian
  • Nobody's Perfect (1990) som Dr. Duncan
  • Going Under (1990) som Wedgewood
  • Blind Vision (1992) som Mr. X
  • Dust to Dust (1994) som Mayor Sampson Moses
  • Witch Academy (1995) som Djevelen
  • Joe's Apartment (1996) som senator Dougherty
  • Milk & Money (1996) som Uncle Andre
  • Menno's Mind (1997) som senator Zachary Powell
  • Motel Blue (1997) som Chief MacIntyre
  • Vulcan (1997) som Vince Baxter
  • An American Affair (1997) som Prof. Michaels
  • Visions (1998) som agent Silvestri
  • McCinsey's Island (1998) som Walter Denkins
  • The Sender (1998) som Ron Fairfax
  • BASEketball (1998) som Baxter Cain
  • Pootie Tang (2001) som Dick Lecter
  • Cottonmouth (2002) som dommer Mancini
  • Happy Hour (2003) som Tulley Sr.
  • Doug McPlug: The Life and Times (2003)
  • Hoodlum & Son (2003) som Benny 'The Bomb' Palladino
  • Scene Stealers (2004) som Dr. Gadsden Braden
  • 2BPerfectlyHonest (2004) som Nick
  • Gang Warz (2004) som Chief Hannigan
  • Excuse Me for Living (2012) som Jacob
  • The Magnificent Eleven (2012) som American Bob
  • A Cry from Within (2014) som Doc Williams
  • The American Side (2016) som Silver-Haired Man
  • Gold Star (2016) som Carmine

Fjernsyn

  • Medic (1955, gjesteopptreden som Dr. Charles A. Leale i "Black Friday")
  • Gunsmoke (1956 as Kid in "Cooter")
  • State Trooper (1956 as Mitch in "Another Chance")
  • Frontier (1956 as Cliff in "The Return of Jubal Dolan")
  • Father Knows Best (1956 as Mr. Beekman in "Betty Goes Steady" episode)
  • Tales of Wells Fargo (1957 as Billy the Kid in the episode "Billy the Kid")
  • Whirlybirds (1958 as Dr. Bob Dixon in the episode "Dr. Dixon")
  • The Rifleman (1958 as Dan Willard in "Billy the Kid" episode)
  • Wagon Train (1958 as Roy Pelham in "The John Wilbot Story"; Season 1; Episode 37)
  • Alfred Hitchcock Presents (1959 in "Dry Run" episode)
  • Law of the Plainsman (1959 as Theodore Roosevelt in "The Dude", and as Ross Drake in "The Innocents")
  • Wichita Town (1959 as Frank Warren in "Passage to the Enemy")
  • The Lineup (1959 as Bart Wade in "Prelude to Violence")
  • Bronco (1959 as Sheriff Lloyd Stover in "Borrowed Glory")
  • The DuPont Show with June Allyson (1960 as Dr.Collins in "Emergency")
  • Checkmate (1960 as Abner Benson in "Interrupted Honeymoon")
  • Men into Space (1960 as Perry Holcomb in "Moon Cloud")
  • The Rebel (1960 as Asa Bannister in "Noblesse Oblige")
  • Laramie (1960 as Sandy Kayle in "The Dark Trail")
  • The Man from Blackhawk (1960 as Hayworth in "Remember Me Not")
  • Thriller (1961 as Dr. Frank Cordell in "The Ordeal of Dr. Cordell")
  • The Asphalt Jungle (1961 as Warren W. Scott in "The Scott Machine")
  • Target: The Corruptors! (1961 as Lace in the episode "To Wear a Badge")
  • Bonanza (1962 as Luke Martin in "The Way Station")
  • The Eleventh Hour (1962–63; 2 episodes)
  • The Untouchables (1963 as Charlie Argos in "The Charlie Argos Story")
  • The Virginian (1963 as Simon Clain in "If You Have Tears")
  • The Dick Van Dyke Show (1963 as Jim Darling in "It's a Shame She Married Me")
  • The Lieutenant (1963–64)
  • The Man from U.N.C.L.E. (1964–68)
  • The Girl from U.N.C.L.E. (1966; The Mother Muffin Affair)
  • Please Don't Eat the Daisies (1966; cameo as Napoleon Solo in "Say UNCLE")
  • The Woman Hunter (1972 TV film)
  • The Protectors (1972–74)
  • Columbo: Troubled Waters (1975)
  • Columbo: Last Salute to the Commodore (1976)
  • Captains and the Kinngs (1976 mini-series, as Charles Desmond)
  • Washington: Behind Closed Doors (1977; Emmy-winning role)
  • The Feather and Father Gang (1977, in the "Murder at F-Stop II" episode)
  • Centennial (1978, later part of the miniserie)
  • The Eddie Capra Mysteries (1978 as Charles Pendragon in the "Nightmare at Pendragon Castle" episode)
  • The Rebels (1979)
  • Hawaii Five-O (1979 as Rolande in "The Spirit is Willie" episode)
  • Backstairs at the White House (1979 TV mini-series as Woodrow Wilson)
  • Trapper John, M.D. (1980; 2 episodes)
  • Inside the Third Reich (1982 TV film)
  • The Day the Bubble Burst (1982 TV film)
  • The Blue and the Gray (1982 mini-series)
  • Return of the Man from U.N.C.L.E. (1983 TV film)
  • Silent Reach (1983 TV film)
  • The Last Bastion (1984 Australian mini-series) (Douglas MacArthur)
  • Private Sessions (1985)
  • Murrow (1986)
  • Hunter (1989; "City Under Siege" parts 1-3, as Deputy Chief Curtis Moorehead)
  • Murder, She Wrote (3 guest appearances)
  • Emerald Point N.A.S. (2 episodes)
  • The A-Team (Season 5, as General Hunt Stockwell)
  • Dark Avenger (1990; TV movie, as commissioner Peter Kinghorn)
  • Law Offices of Mark E. Salomone (1990–; advertising)[22]
  • Tatort (1992; German TV-Series, episode "Camerone")
  • Danger Theatre (1993; host, 7 episodes)
  • Kung Fu: The Legend Continues (1993–94 as Rykker in "Dragonswing" and "Dragonswing II")
  • Escape to Witch Mountain (1995; TV film)
  • Diagnosis Murder (1996 in "Murder Murder")
  • The Nanny (1996 as Maxwell Sheffield's father in "Me and Mrs. Joan")
  • Walker, Texas Ranger (1996 as Dr. Stuart Riser in "Plague")
  • Law & Order (1997–98; 3 episodes)
  • Hustle (2004–12) Albert Stroller
  • Law & Order: Special Victims Unit (2006, 2015; 2 episodes)
  • Little Britain USA (2008; 1 episode)
  • Coronation Street (2012 as Milton Fanshaw)

Bøker

  • Only Victims: A Study of Show Business Blacklisting. New York: Putnam. 1972. 
  • A Fortunate Life. St. Martin's Griffin. 2009. s. 352. ISBN 0-312-59043-1. 

Referanser

  1. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID vaughnr[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13900780j[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 129676, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 172582164, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 27d58f8e56c847a8b303cfe329581864, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Man From Uncle star Robert Vaughn has died aged 83». Daily Mirror. 11. november 2016. Besøkt 11. november 2016. 
  9. ^ a b Williams, Holly (23. desember 2011). «My Secret Life: Robert Vaughn, actor, 79». The Independent. London: Independent Print Limited. Besøkt 11. november 2016. 
  10. ^ Encyclopedia Britannica 1974, s. 272. sfn error: no target: CITEREFEncyclopedia_Britannica1974 (help)
  11. ^ «Robert Vaughn». TV.com. United States: CBS Interactive. Besøkt 1. juli 2015. 
  12. ^ «Stage: Speaking with Robert Vaughn». Chicago Sun-Times. Sun-Times Media Group. 29. juni 2007. Arkivert fra originalen 30. september 2007. Besøkt 17. juni 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. september 2007. Besøkt 12. november 2016. 
  13. ^ a b Obituary: Robert Vaughn, BBC News, 11. november 2016. Lest 16. november 2016.
  14. ^ Kaufman, Leslie (16. november 2016). «Robert Vaughn, Who Starred as Napoleon Solo in ‘Man From U.N.C.L.E.,’ Dies at 83». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 16. november 2016. 
  15. ^ a b Davies, Lawrence E.: «Sinatra Supports Slate Competing With Kennedy's», The New York Times, 5. mai 1968, s. 42.
  16. ^ Humphrey 1966, s. C34. sfn error: no target: CITEREFHumphrey1966 (help)
  17. ^ Donnelly, Tom (14. august 1973). «There Was No Political Ambition and The TV Series Is Terrible». The Washington Postpublisher=Nash Holdings LLC. Washington, D.C. s. B1.  Bruk av |besøksdato= krever at |url= også er angitt. (hjelp)
  18. ^ "Pilgrimage Play Returns to Stage", Los Angeles Times, August 9, 1955.
  19. ^ Made Media Ltd. «Twelve Angry Men at Birmingham Repertory Theatre». birmingham-rep.co.uk. Arkivert fra originalen 3. juni 2016. Besøkt 1. juli 2015. 
  20. ^ Fiona Mountford (12. november 2013). «Twelve Angry Men, Garrick Theatre — review». London Evening Standard. Alexander Lebedev/Evgeny Lebedev/Daily Mail and General Trust. Besøkt 24. januar 2014. 
  21. ^ Chris Wiegand (13. mars 2014). «Tom Conti to serve in West End's Twelve Angry Men». The Guardian. London: Guardian Media Group. Besøkt 6. juni 2014. 
  22. ^ «Personal Injury Lawyer Massachusetts». Law Offices of Mark E. Salomone. Besøkt 1. juli 2015. 

Eksterne lenker

Oppslagsverk/autoritetsdata
Prabook · Deutsche Biographie · Nationalencyklopedin · BIBSYS · Geni · WikiTree · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC · NLA · NKC · ICCU · BNE